Utover BMI: The Lancet Diabetes & Endocrinology Commission sin nyskapende definisjon av klinisk fedme

Utover BMI: en ny definisjon av klinisk fedme

Vår forståelse og behandling av fedme utvikler seg over tid. Kroppsmasseindeksen (BMI) har tradisjonelt blitt brukt til å klassifisere personer i kategorier som undervekt, normalvekt, overvekt og fedme. Men en banebrytende rapport fra The Lancet Diabetes & Endocrinology Commission, som inkluderer internasjonale eksperter og personer med fedme, introduserer et nytt definisjonskonsept som går utover begrensningene ved BMI.

Dette skiftet har stor betydning for hvordan man tilnærmer seg håndteringen av overvekt og fedme, ved å tydeliggjøre når økt fettmasse faktisk fører til sykdom. Kommisjonen omtaler dette nå som «klinisk fedme». Denne tilnærmingen kan gi en mer presis og målrettet strategi for å forbedre helse og livskvalitet ved denne komplekse, kroniske sykdommen.

Begrensningene ved kroppsmasseindeks (BMI)

I mange år har BMI vært den viktigste metoden for å vurdere fedme. Likevel gir BMI alene et ufullstendig bilde, fordi den ikke tar hensyn til flere avgjørende faktorer:

• Fettfordeling: BMI skiller ikke mellom fett, muskler og benmasse. Denne begrensningen kan føre til feilklassifisering – for eksempel kan personer med høy muskel- eller benmasse, som idrettsutøvere, bli overdiagnostisert, mens personer med overskudd av fett som BMI ikke fanger opp, som eldre med lav muskelmasse eller visse etniske grupper, kan bli underdiagnostisert.
• Organfunksjon: BMI vurderer ikke hvordan overflødig fett påvirker helsen til vitale organer.
• Individuell variasjon: BMI tar ikke høyde for at overflødig fett påvirker mennesker forskjellig.

Den nye definisjonen: helse foran kropps­sammensetning

The Lancet Commission introduserer en ny forståelse av fedme – som en kronisk sykdom forårsaket av de skadelige effektene av overflødig fettvev (adipositet) på kroppens funksjoner.

Hovedpunktene i definisjonen inkluderer:

• Objektive målinger: Metoder utover BMI, som midjeomkrets eller kroppsfettprosent, er nødvendige. Det er avgjørende å vurdere typen og fordelingen av fett.
• BMI som screeningsverktøy: BMI forblir nyttig som et første mål og i befolkningsstudier, men bør ikke brukes som eneste kriterium for å stille fedmediagnose.
• Organ­dysfunksjon: Symptomer som søvnapné, leddsmerter eller hjerte- og karsykdommer – som indikerer nedsatt organ- eller vevsfunksjon som følge av overflødig fett – er sentrale i vurderingen.
• Innvirkning på hverdagen: Begrensninger i daglige aktiviteter forårsaket av fedme er også en viktig del av diagnosen.

To kategorier av fedme

Kommisjonen introduserer to hovedkategorier:

1. Preklinisk fedme: Overflødig fettvev uten tydelige tegn på organdysfunksjon eller begrensninger i daglig aktivitet. Personer i denne kategorien har økt risiko for å utvikle klinisk fedme og relaterte sykdommer over tid.
2. Klinisk fedme: Overflødig fettvev ledsaget av tydelig organdysfunksjon eller aktivitetsbegrensninger. Denne kategorien definerer fedme som en kronisk sykdom.
   Typiske tegn inkluderer tungpustethet, leddsmerter og metabolske problemer som type 2-diabetes.
   Personer kan videre klassifiseres som «alvorlig overvektige» basert på BMI og tilknyttede helserisikoer.

Midjeomkrets som helsemål

Midjeomkrets er et viktig helsemål som gir dypere innsikt i risikoen for fedmerelaterte sykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) indikerer midjeomkrets mengden visceralt fett – det fettet som samler seg rundt de indre organene i bukhulen og som er mer skadelig enn fett lagret andre steder i kroppen.

Anbefalte grenseverdier:

• Menn: 94 cm eller mer
• Kvinner: 80 cm eller mer

I motsetning til BMI tar midjeomkrets hensyn til fettfordeling. Dette skillet er avgjørende fordi visceralt fett, som ligger rundt bukorganene, er sterkt knyttet til metabolske sykdommer. En studie publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) viste at midjeomkrets er en sterkere indikator for dødelighet enn BMI. Dette understreker viktigheten av å vurdere både kroppssammensetning og fettfordeling når man vurderer helserisiko.

Metabolsk helse og fedme

Metabolsk helse er grunnleggende for generell velvære, og fedme øker risikoen for metabolske forstyrrelser betydelig. Selv personer med mild fedme (BMI 25–30) har økt risiko for metabolsk syndrom, ifølge en studie publisert i Preventing Chronic Diseases.

Å vurdere metabolsk helse innebærer å måle faktorer som blodtrykk, glukosenivåer og blodlipidprofiler. En gjennomgang i Frontiers in Endocrinology fant at personer med såkalt normalvektfedme (NWO) – altså normal BMI, men høy kroppsfettprosent – viser nedsatt metabolsk helse sammenlignet med personer med sunn kroppsvekt og -sammensetning.

Dette fremhever begrensningene ved BMI og behovet for en mer helhetlig tilnærming til vurdering av fedmens helsemessige konsekvenser.

Konsekvenser av den nye definisjonen

Kommisjonens nye definisjon kan endre måten fedme behandles på:

• Presis diagnose: Går utover BMI ved å vurdere helsen som helhet, inkludert målinger av blodsukker, kolesterol og andre helsemarkører.
• Målrettet behandling: Strategier som retter seg direkte mot den enkeltes helsemessige utfordringer, i stedet for å fokusere utelukkende på vektreduksjon.
• Bedre resultater: Vektlegging av organfunksjon og livskvalitet, med mål om bærekraftig helse og velvære over tid.

Til tross for potensialet har rapporten fått kritikk for uklarhet i hvordan definisjonen skal brukes i praksis. Utfordringer inkluderer vanskeligheten med å skille mellom preklinisk og klinisk fedme, samt manglende oppmerksomhet på psykisk helse. Selv om intensjonene er lovende, gjenstår det å se hvilken effekt dette får på klinisk praksis.

Yazens helhetlige tilnærming til fedmebehandling

Hos Yazen erkjenner vi kompleksiteten i fedme og viktigheten av en helhetlig tilnærming. Vår behandlingsmodell støtter pasienter i alle faser av reisen gjennom:

• Personlige behandlingsplaner: Skreddersydde planer som kombinerer riktig medisinering med livsstilsendringer for å møte individuelle behov og mål.
• Ekspertveiledning: Tilgang til døgnåpen støtte fra leger, ernæringsfysiologer, psykologer, fysioterapeuter og YazenCoacher via appen vår.
• Bærekraftig vektreduksjon: Fokus på å bygge varige vaner sammen med medisinsk behandling for å sikre langsiktig vekthold og generell helse.

Ved å ta i bruk nyskapende tilnærminger som de som beskrives i The Lancet Commission, ønsker Yazen å hjelpe mennesker med å oppnå bærekraftige helsegevinster og bedre livskvalitet.

Utforsk hele rapporten fra The Lancet Diabetes & Endocrinology Commission om definisjonen og diagnosekriteriene for klinisk fedme:
The Lancet Diabetes Endocrinology

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.

‍Referanser:

• Rubino et al 2025. Definition and diagnostic criteria of clinical obesity. Lancet Diabetes Endocrinol. Published online. https://doi.org/10.1016/S2213-8587(24)00316-4
• Khan et al. 2023. Surrogate Adiposity Markers and Mortality. JAMA. 6(9):e2334836. https://doi:10.1001/jamanetworkopen.2023.34836
• Shi et al. 2020.The Influence of Metabolic Syndrome in Predicting Mortality Risk Among US Adults: Importance of Metabolic Syndrome Even in Adults With Normal Weight. Prev Chronic Dis. 17:200020. https://doi.org/10.5888/pcd17.200020
• Mohammadian et al. 2022. Normal Weight Obesity and Cardiometabolic Risk Factors: A Systematic Review and Meta-Analysis. Front. Endocrinol. 13:857930. https://www.frontiersin.org/journals/endocrinology/articles/10.3389/fendo.2022.857930/full