For helsepersonell

Bli med og bidra til bedre fedmeomsorg

En av verdens største medisinske utfordringer

Sykelig overvekt eller fedme, som det kalles på profesjonelt språk, er en av verdens største medisinske utfordringer og et kolossalt samfunnsproblem. Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserte fedme som en kronisk sykdom i 1997, og i 2021 gjorde EU det samme. Det er en sykdom som i økende grad rammer flere mennesker, og det er en av vår tids store helseutfordringer, og øker risikoen for andre alvorlige sykdommer. Videre påvirker fedme yngre aldre. I dag er mange barn og unge voksne allerede sykelig overvektige. I Sverige har over en million voksne overvekt med en BMI over 30. I USA har så mye som 40 prosent av befolkningen sykdommen. Totalt anslås det at 650 millioner mennesker over hele verden lider av fedme.

Behandling av påfølgende sykdommer i stedet for grunnårsaken

Sykdommer som forårsaker enorm lidelse og koster samfunnet enorme mengder. Frem til nå har denne store pasientgruppen for det meste fått reaktiv behandling. I stedet for å løse deres grunnleggende problemer, har påfølgende sykdommer som høyt blodtrykk, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer blitt behandlet på forskjellige måter. Og dødeligheten i gruppen har vært og er fortsatt høy. Men nå står vi overfor et paradigmeskifte.

En medisinsk revolusjon

For første gang har vi en behandling som virkelig fungerer. Nye medisiner i kombinasjon med livsstilsendringer og de nyeste helseinnovasjonene, inkludert tilgjengelig, kontinuerlig og rettferdig omsorg gjennom digitale plattformer, skaper forhold for helbredelse og vekttap, uavhengig av hvor man bor i landet. Pasienter går ned i vekt, opprettholder vekten og endrer livsstil trinnvis. Hele tiden med støtte fra et kompetent team av leger, kostholdseksperter, psykologer og personlige trenere tilgjengelig døgnet rundt via en digital plattform.

‍

‍

Behandling av fedme

Den beste måten å behandle fedme på er å spise et sunt kosthold med redusert kalori og trening regelmessig.

For å gjøre dette kan du:

Spis et balansert kalorikontrollert kosthold som anbefalt av en fastlege eller helsepersonell for vekttap (for eksempel en kostholdsekspert)
ta opp aktiviteter som raskt gå, jogging, svømming eller tennis i 150 til 300 minutter (2,5 til 5 timer) i uken

Du kan dra nytte av å bli med på et lokalt vektstyringsprogram med gruppemøter eller online støtte. Fastlegen din kan fortelle deg om disse.

Du kan også ha nytte av å motta støtte og rådgivning fra en utdannet helsepersonell for å hjelpe deg med å bedre forstå forholdet ditt til mat og utvikle forskjellige spisevaner.

Hvis du lever med fedme og livsstils- og atferdsendringer alene ikke hjelper deg å gå ned i vekt, kan et legemiddel kalt orlistat anbefales.

Hvis det tas riktig, virker dette legemidlet ved å redusere mengden fett du absorberer under fordøyelsen. Fastlegen din vil vite om orlistat passer for deg.

En spesialist kan foreskrive andre legemidler som kalles liraglutid eller semaglutid. De fungerer ved å få deg til å føle deg fyldigere og mindre sulten.

For noen mennesker som lever med fedme, kan en spesialist anbefale vekttapskirurgi.

Kilde: NHS

‍

Appetittregulerende medisiner

Den første generasjonen GLP-1-analoger ble opprinnelig utviklet for type 2 diabetes, og da de ble funnet å være effektive mot fedme, ble de også godkjent for behandling av fedme, inkludert liraglutid og semaglutid. En nyere generasjon aktiv substans - Tirzepatide - inneholder både GLP-1-analoger og GIP. Begge er inkretiner, dvs. appetittregulerende hormoner som skilles ut i mage-tarmkanalen når vi spiser.

Det er viktig å merke seg at resultatene av vekttap kan variere fra person til person, og at disse stoffene og medisinene alltid skal brukes under tilsyn av en lege og i kombinasjon med en sunn livsstil, inkludert riktig kosthold og regelmessig mosjon.

Følgende medisiner er godkjent for behandling av sykelig fedme av FDA og EMA.

Nyeste generasjon: GLP-1 og GIP

Tirzepatide (Mounjaro, Zepbound)

Forrige generasjon: GLP-1

Semaglutide (Ozempic, Wegovy, Rybelsus)

Første generasjon: GLP-1

Liraglutid (Saxenda/Victoza)
Dulaglutid (Trulicity)
Exenatid (Byetta)

GLP-1 (glukagonlignende peptid-1)

analoger er en gruppe medisiner som brukes til å behandle fedme og type 2 diabetes. De fungerer ved å etterligne eller forbedre effekten av det naturlige hormonet GLP-1 i kroppen. GLP-1 er et hormon som normalt frigjøres fra tynntarmen etter at du har spist og har flere viktige funksjoner, inkludert regulering av blodsukkernivå og appetittkontroll.

Slik fungerer GLP-1-analoger for vekttap:

Redusert appetitt: GLP-1-analoger påvirker appetittsentrene i hjernen og øker følelsen av fylde. Dette resulterer i at personer som tar disse medisinene føler seg mette raskere og lenger etter et måltid, noe som reduserer matinntaket og dermed kaloriinntaket.
Forsinket gastrisk tømming: GLP-1-analoger forlenger tiden det tar for magen å tømme etter et måltid. Dette kan bidra til å redusere appetitten og kontrollere blodsukkernivået ved å begrense raske økninger i blodsukkeret etter å ha spist.
Redusert sult: Disse medisinene kan redusere den generelle følelsen av sult, noe som gjør det lettere for enkeltpersoner å følge et kaloribegrenset kosthold.
Reduksjon i fettlagring: GLP-1-analoger kan også redusere de negative effektene av insulinresistens og bidra til redusert fettlagring i kroppen.

Den nyeste generasjonen vekttapsmedisiner: Hva du trenger å vite om Tirzepatide og Semaglutide

De vanligste medisinske stoffene som brukes til vekttap kan deles inn i forskjellige kategorier basert på deres virkningsmekanismer og bruk. Det er viktig å merke seg at bruken av disse stoffene bør skje under medisinsk tilsyn, da de kan ha bivirkninger og ikke passer for alle. Her er en liste over noen vanlige stoffer:

Aktivt stoff: Tirzepatide (For referanse)

Vekttap: 18%

Merkenavn: Mount Jaro

FDA/EMA-status: Godkjent for type 2 diabetes og fedmebehandling.

Tirzepatide er en nyere medisin som har vist lovende resultater for både diabeteskontroll og vekttap. Det virker ved å påvirke flere biologiske veier som regulerer blodsukkernivået og appetitten, noe som kan føre til betydelig vekttap.

Aktivt stoff: Semaglutide (For referanse)

Vekttap: 16%

Merkenavn: Wegovy, Ozempic

FDA/EMA-status: Godkjent for henholdsvis kronisk vektkontroll og type 2 diabetes.

Semaglutide er et medikament kjent for sin evne til å redusere appetitten og øke følelsen av fylde. Det brukes primært til vektkontroll og type 2 diabetes og har vist seg effektivt for å hjelpe folk å gå ned i vekt.

Aktivt stoff: Liraglutide (For referanse)

Vekttap: 7 kg*

Merkenavn: Saxenda, Victoza

FDA/EMA-status: Godkjent for henholdsvis kronisk vektkontroll og type 2 diabetes.

Liraglutide fungerer på samme måte som semaglutid og brukes til både vektkontroll og diabetesbehandling. Det bidrar til å redusere appetitten og øke følelsen av fylde, noe som resulterer i vekttap.

* Merk: Vekttapverdien for Liraglutide er gitt i kilo for å gjenspeile effektiviteten når det gjelder vektreduksjon.

Aktivt stoff: Orlistat (Til referanse)

Vekttap: 3 kg*

Merkenavn: Xenical

FDA/EMA-status: Godkjent for kronisk vektkontroll.

Orlistat er en fettblokkering som virker ved å redusere absorpsjonen av fett fra kostholdet ditt. Det kan bidra til å redusere kaloriinntaket og dermed føre til vekttap.

Aktivt stoff: Naltrekson/Bupropion (Til referanse)

Vekttap: 5%

Merkenavn: Mysimba

FDA/EMA-status: Godkjent for kronisk vektkontroll.

Naltrexone/Bupropion er en kombinasjon av to forskjellige medisiner som påvirker hjernen for å redusere appetitten og øke følelsen av fylde. Det brukes til å hjelpe enkeltpersoner med å miste vekt ved å redusere kaloriinntaket.

*Ingen prosentvis informasjon tilgjengelig

Semaglutide: Effekt og sikkerhet i studier for type 2 diabetes og sykelig fedme

Semaglutide, et medikament som har gjennomgått omfattende kliniske studier, har vist seg lovende i behandlingen av både type 2 diabetes og vekttap. Ved å gjennomgå studiene som er inkludert i SUSTAIN, STEP, PIONEER, SELECT og SUSTAIN FORTE-serien, kan vi få en oversikt over Semaglutides effekt og sikkerhet i disse to viktige behandlingsområdene. Resultatene tyder på at Semaglutide kan være en betydelig ressurs for pasienter som sliter med disse helseproblemene, men det er avgjørende at bruken overvåkes av en lege.

Semaglutide har vært gjenstand for omfattende kliniske studier for å evaluere effekten og sikkerheten, spesielt ved behandling av type 2 diabetes og vekttap. Her er noen av de viktigste vitenskapelige studiene utført på Semaglutide:

SUSTAIN Studier: SUSTAIN (Semaglutide Unabated Sustainability in Treatment of Type 2 Diabetes) er en serie studier som evaluerte Semaglutides effekt og sikkerhet for behandling av type 2 diabetes. Disse studiene viste at Semaglutide kunne senke HbA1c-nivåene (et langsiktig mål på blodsukkerkontroll) og føre til vekttap hos pasienter med diabetes.
STEP-studier: STEP (Semaglutide Treatment Effect in People with Obesity) er en serie studier som fokuserer på bruk av Semaglutide for vekttap hos personer med overvekt eller fedme. Disse studiene har vist at Semaglutide kan føre til betydelig vekttap og forbedringer i helserelaterte parametere hos overvektige individer.
PIONEER Studier: PIONEER (Peptide Innovation for Early Diabetes Treatment) er en serie studier som evaluerte Semaglutides bruk som en tidlig behandling for personer med type 2 diabetes. Resultatene viste at Semaglutide var effektivt for å senke blodsukkeret og var trygt å bruke.
SELECT Studier: SELECT (Semaglutideffekter på kardiovaskulære utfall hos personer med overvekt eller fedme) er studier som evaluerte Semaglutides effekt på kardiovaskulære hendelser hos personer med overvekt eller fedme. Disse studiene tar sikte på å vurdere om Semaglutide kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
SUSTAIN FORTE-studie: Denne studien fokuserte på bruk av Semaglutide hos personer med alvorlig ubehandlet type 2 diabetes. Resultatene viste at Semaglutide var bedre enn andre diabetesmedisiner når det gjelder å senke blodsukkeret.

Det er viktig å merke seg at disse studiene ble utført av ulike forskningsgrupper og publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Resultatene indikerer at Semaglutide er en effektiv medisin for behandling av både type 2 diabetes og vekttap hos personer med overvekt eller fedme. Det er imidlertid avgjørende at bruken av Semaglutide overvåkes av en lege, og at pasientene følger deres råd og instruksjoner.

Start din vekttapsreise med Yazen i dag

Alt du trenger å gjøre er å opprette en konto og svare på noen spørsmål om helsen din

Kom i gang

Read more to understand what health benefits you can achieve, what treatment options are available and how you can regulate your appetite.

No items found.

Her er noen vitenskapelige referanser som støtter de nevnte helserisikoene for personer med fedme

Kilder

Kardiovaskulære sykdommer:

Pi-Sunyer, FX (2002). Medisinske farer ved fedme. Annals of Internal Medicine, 136 (11), 857-864.

Poirier, P., Giles, TD, Bray, GA, Hong, Y., Stern, JS, Pi-Sunyer, FX og Eckel, RH (2006). Fedme og hjerte- og karsykdommer: patofysiologi, evaluering og effekt av vekttap. Sirkulasjon, 113 (6), 898-918.

Her er et sammendrag av de to studiene på hjerte- og karsykdommer:

Pi-Sunyer (2002) i "Medisinske farer ved fedme «:

Studien fremhever de medisinske risikoene forbundet med fedme. Forfatteren diskuterer at fedme kan øke risikoen for ulike helseproblemer og sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer. Det understreker viktigheten av å håndtere og forebygge fedme for å redusere disse risikoene.

Studien "Medical Hazards of Obesity" av F. Xavier Pi-Sunyer, publisert i Annals of Internal Medicine i 2002, har som mål å markere de medisinske farene forbundet med fedme. Forfatteren utforsker og beskriver helserisikoen og medisinske komplikasjoner som kan oppstå på grunn av overvekt og fedme.

Studien diskuterer flere viktige aspekter ved fedme og dens innvirkning på helse. Forfatteren tar for seg følgende punkter:

Helseeffekter: Pi-Sunyer vurderer de mange medisinske problemene som kan oppstå som følge av fedme. Dette inkluderer sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, høyt blodtrykk, søvnapné, leddproblemer og visse typer kreft. Risikoøkning: Studien understreker at risikoen for disse sykdommene og helseproblemene øker proporsjonalt med graden av fedme. Dette betyr at personer med høyere kroppsmasseindeks (BMI) har større risiko for å lide av disse sykdommene. ‍

Patofysiologi: Forfatteren diskuterer de biologiske og fysiologiske mekanismene som knytter fedme til økt risiko for sykdom. Det inkluderer endringer i insulinresistens, betennelse, blodlipider og andre metabolske prosesser. ‍

Betydningen av vekttap: Studien understreker viktigheten av vekttap som en strategi for å redusere de medisinske farene forbundet med fedme. Forfatteren påpeker at selv et moderat vekttap kan ha positive helseeffekter. ‍

Behandlingsalternativer: Til slutt diskuteres behandlingsalternativer for fedme, inkludert livsstilsendringer, kosthold, trening og i noen tilfeller medisiner eller kirurgi. ‍

Avslutningsvis er Pi-Sunyers studie en omfattende oversikt over de medisinske farene som fedme kan medføre. Det understreker viktigheten av å håndtere og forebygge fedme for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer. Studien fungerer som en viktig ressurs for helsepersonell så vel som allmennheten som ønsker å forstå sammenhengen mellom fedme og helse.

Poirier et al. (2006) i «Fedme og kardiovaskulær sykdom: patofysiologi, evaluering og effekt av vekttap»:

Denne studien fokuserer på forholdet mellom fedme og hjerte- og karsykdommer. Forfatterne diskuterer patofysiologien bak denne foreningen og understreker viktigheten av å evaluere og behandle fedme for å redusere risikoen for kardiovaskulære problemer. De diskuterer også effekten av vekttap på forbedring av kardiovaskulær helse.

Studien «Fedme and Cardiovascular Disease: Pathophysiology, Evaluation, and Effect of Weight Loss» av Poirier og medforfattere, publisert i tidsskriftet Circulation i 2006, tar sikte på å belyse forholdet mellom fedme og hjerte- og karsykdommer og å diskutere de patofysiologiske mekanismene bak dette forholdet. Studien fokuserer også på hvordan vekttap kan påvirke kardiovaskulær helse.

Her er et sammendrag av hovedpunktene i studien:

Fedme og hjerte- og karsykdommer: Studien understreker at fedme er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt. Forfatterne diskuterer hvordan fedme kan føre til utvikling av disse sykdommene.

‍Patofysiologiske mekanismer: Poirier og medforfattere gjennomgår de komplekse biologiske og fysiologiske mekanismene som fedme påvirker kardiovaskulær helse på. Dette inkluderer insulinresistens, betennelse, høyt blodtrykk og endringer i blodlipider.

‍De positive effektene av vekttap: Studien påpeker at vekttap kan ha betydelige fordeler for kardiovaskulær helse. Det kan forbedre risikofaktorer som blodtrykk, kolesterolnivå og glukosemetabolisme.

‍Utfordringer i å oppnå vekttap: Forfatterne tar for seg utfordringene som overvektige pasienter kan møte når de prøver å gå ned i vekt og diskuterer ulike strategier for å oppnå og opprettholde vekttap.

‍Behandlingsalternativer: Til slutt diskuterer studien forskjellige behandlingsalternativer for personer med fedme som tar sikte på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette inkluderer livsstilsendringer, kosthold, trening og i noen tilfeller medisiner eller kirurgi. ‍

Oppsummert gir Poirier og medforfattere en omfattende oversikt over sammenhengen mellom fedme og hjerte- og karsykdommer. Studien fremhever viktigheten av å håndtere fedme som en strategi for å redusere risikoen for kardiovaskulære komplikasjoner. Det fungerer som en verdifull ressurs for helsepersonell og forskere som jobber innen kardiovaskulær helse og fedme.

Begge studiene understreker at fedme er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og understreker viktigheten av å forebygge og behandle fedme for å forbedre langsiktig kardiovaskulær helse.

‍

Diabetes type 2:

Kahn, SE, Hull, RL og Utzschneider, KM (2006). Mekanismer som knytter fedme til insulinresistens og type 2 diabetes. Natur, 444 (7121), 840-846.

Hossain, P., Kawar, B., og El Nahas, M. (2007). Fedme og diabetes i utviklingslandene - en økende utfordring. New England Journal of Medicine, 356 (3), 213-215.

‍

Søvnapné:

Young, T., Peppard, PE og Taheri, S. (2005). Overvekt og søvnforstyrret pusteforstyrrelse. Tidsskrift for anvendt fysiologi, 99 (4), 1592-1599.

Punjabi, NM (2008). Epidemiologien til obstruktiv søvnapné hos voksne. Prosedyrer fra American Thoracic Society, 5 (2), 136-143.

‍

Fettlever:

Neuschwander-Tetri, BA (2010). Hepatisk lipotoksisitet og patogenesen av ikke-alkoholisk steatohepatitt: den sentrale rollen til ikke-triglyseridfettsyremetabolitter. Hepatologi, 52 (2), 774-788.

Ratziu, V., Bellentani, S., Cortez-Pinto, H., Day, C., Marchesini, G. (2010). En holdningserklæring om NAFLD/NASH basert på EASL 2009 spesialkonferanse. Tidsskrift for hepatologi, 53 (2), 372-384.

‍

Slitasjegikt:

Blagojevic, M., Jinks, C., Jeffery, A., og Jordan, KP (2010). Risikofaktorer for utbrudd av slitasjegikt i kneet hos eldre voksne: en systematisk gjennomgang og metaanalyse. Slitasjegikt og brusk, 18 (1), 24-33.

Oliveria, SA, Felson, DT, Cirillo, PA, Reed, JI og Walker, AM (1999). Kroppsvekt, kroppsmasseindeks og tilfeldig symptomatisk slitasjegikt i hånd, hofte og kne. Epidemiologi, 10 (2), 161-166.

‍

Kreft:

Calle, EE, Rodriguez, C., Walker-Thurmond, K., og Thun, MJ (2003). Overvekt, fedme og dødelighet fra kreft i en prospektivt studert kohort av amerikanske voksne. New England Journal of Medicine, 348 (17), 1625-1638.

Renehan, AG, Tyson, M., Egger, M., Heller, RF og Zwahlen, M. (2008). Kroppsmasseindeks og forekomst av kreft: en systematisk gjennomgang og metaanalyse av prospektive observasjonsstudier. Lancet, 371 (9612), 569-578.

‍

Psykisk sykdom:

Luppino, FS, de White, LM, Bouvy, PF, Stijnen, T., Cuijpers, P., Penninx, BW og Zitman, FG (2010). Overvekt, fedme og depresjon: en systematisk gjennomgang og metaanalyse av longitudinelle studier. Arkiv for generell psykiatri, 67 (3), 220-229.

Atlantis, E., & Baker, M. (2008). Fedmeeffekter på depresjon: systematisk gjennomgang av epidemiologiske studier. Internasjonalt tidsskrift for fedme, 32 (6), 881-891.

‍

Reproduktive problemer:

Pasquali, R., Patton, L. og Gambineri, A. (2007). Fedme og infertilitet. Nåværende farmasøytisk design, 13 (33), 3649-3657.

Bellver, J., Pellicer, A., García-Velasco, JA og Ballesteros, A. (2013). Fedme reduserer livmormottakelighet: klinisk erfaring fra 9 587 første sykluser av eggdonasjon med donorer med normal vekt. Fruktbarhet og sterilitet, 100 (4), 1050-1058.

‍

Åndedrettsproblemer:

Wang, Y., Beydoun, MA, Liang, L., Caballero, B., & Kumanyika, SK (2008). Vil alle amerikanere bli overvektige eller overvektige? Estimering av progresjonen og kostnadene ved den amerikanske fedmeepidemien. Fedme, 16 (10), 2323-2330.

Castro-Rodriguez, JA, Holberg, CJ, Morgan, WJ, Wright, AL og Martinez, FD (2001). Økt forekomst av astmaliske symptomer hos jenter som blir overvektige eller overvektige i løpet av skoleårene. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 163 (6), 1344-1349.

‍

For tidlig død:

Adams, KF, Schatzkin, A., Harris, TB, Kipnis, V., Mouw, T., Ballard-Barbash, R.,... & Leitzmann, MF (2006). Overvekt, fedme og dødelighet i en stor potensiell kohort av personer 50 til 71 år gamle. New England Journal of Medicine, 355 (8), 763-778.

Peeters, A., Barendregt, JJ, Willekens, F., Mackenbach, JP, Al Mamun, A., & Bonneux, L. (2003). Fedme i voksen alder og dens konsekvenser for forventet levealder: en livstabellanalyse. Annals of Internal Medicine, 138 (1), 24-32.

‍

Disse referansene gir en oversikt over den vitenskapelige litteraturen om risikoen for personer med fedme. Det er viktig å merke seg at dette bare er et utvalg, og at det er mye mer forskning på dette området.

‍