Fedme er i ferd med å bli en av de største risikofaktorene for kreft. Forskning viser at forebygging gjennom behandling og livsstilsendringer kan snu utviklingen.

Å bekjempe fedme er å bekjempe kreft

‍For første gang har landet flere overvektige enn normalvektige innbyggere. Hvilket er urovekkende, da forskning viser en sterk sammenheng mellom fedme og kreft. Noe som kan få katastrofale konsekvenser for folkehelsen.

Spesielt skremmende er situasjonen blant norske menn i 40-årene, hvor kun én av fire er normalvektig. Samtidig øker fedme blant barn og unge i et alarmerende tempo. Det handler ikke bare om statistikk. Det er en tikkende helsebombe som krever umiddelbar handling. Globale prognoser viser at hver fjerde voksen vil lide av fedme innen 2035. Mer urovekkende er det at antallet barn med fedme forventes å dobles i samme periode.

Nyere forskning fra Universitetet i Bergen, ledet av Nils Halberg, viser at fedme øker risikoen for kreft, og at det bidrar til å gjøre eksisterende kreftceller mer aggressive via epigenetiske endringer. Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at 40 prosent av alle krefttilfeller kan forebygges. Bekjempelse av fedme står sentralt i dette arbeidet. Mens røyking lenge har vært ansett som en av hovedårsakene til kreft, ser vi nå at fedme er i ferd med å bli en like betydelig risikofaktor.

Det positive er at vi vet at utviklingen kan snus med riktig behandling. For eksempel viser vår erfaring med å behandle over 20 000 pasienter med medisin og varige livsstilsendringer gode resultater, der det årlige gjennomsnittlige vekttapet er på 16 prosent. Men individuell behandling er alene ikke nok. Vi trenger en nasjonal dugnad mot fedme på lik linje med den vellykkede kampen mot røyking. 

For eksempel må sunn mat gjøres mer tilgjengelig og økonomisk overkommelig. Helsevesenet må ha den kompetansen og ressursene som kreves for å tilby moderne behandling. Fastlegene må få bedre opplæring i å identifisere og behandle fedme på et tidlig stadium. Ikke minst er et tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten avgjørende for å lykkes.

Vi ser også at mange pasienter med fedme ville fått bedre hjelp gjennom digital helseoppfølging. Altfor mange blir stående alene etter et første møte med helsevesenet, uten strukturert oppfølging. Det fører ofte til dårligere behandlingsresultater og at mange mister motivasjonen. Digitale helsetjenester kan være løsningen ved å tilby løpende oppfølging og individuelt tilpasset behandling. Pasienten får regelmessig tilbakemeldinger og kan raskt justere behandlingen ved behov. 

Viktigst er det å erkjenne at fedme ikke handler om manglende viljestyrke. Det er en kompleks sykdom påvirket av biologiske, genetiske og miljømessige faktorer. Erkjennelsen må gjennomsyre hele helsetjenesten og samfunnet. Stigma må erstattes med forståelse og effektiv behandling.

Å bekjempe fedme er synonymt med å bekjempe kreft. Vi har kunnskapen og verktøyene. Nå må vi bruke dem. Det handler ikke bare om folkehelse – det handler om hvilket samfunn vi ønsker å overlate til neste generasjon.

I dag, på Verdens Kreftdag 4. februar, må vi minne oss selv på at forebygging er bedre enn behandling. Vi kan velge å la fedmeepidemien fortsette å vokse, eller vi kan ta aktive grep for å snu utviklingen – før det er for sent.

Leserinnlegget Å bekjempe fedme er å bekjempe kreft ble publisert på Verdens Kreftdag 4.februar i Dagsavisen. Innlegget er skrevet av Martin Carlsson, forsker, lege og spesialist innen endokrinologi/diabetologi og indremedisin, og som er en av grunnleggerne av Yazen. Under følger leserinnlegget i sin helhet.