Semaglutid eller tirzepatid – hvilken er mer effektiv for vekttap

Hvordan fungerer semaglutid?

Semaglutid er en GLP-1-reseptorantagonist som etterligner effekten av kroppens naturlige metthetshormon, glukagonlignende peptid-1 (GLP-1). Ved å aktivere disse reseptorene forsinkes tømming av magesekken og metthetssignaler forsterkes, noe som kan bidra til redusert energiinntak. GLP-1 frigjøres normalt fra tynntarmen i forbindelse med matinntak, og farmakologisk tilførsel gir en mer langvarig og stabil metthetseffekt.

Semaglutid er det aktive virkestoffet i legemidler som Wegovy, som er godkjent for vektbehandling ved fedme og overvekt med overvektsrelaterte komplikasjoner hos voksne, samt Ozempic, som er indisert for behandling av type 2-diabetes. I tillegg til sine perifere effekter påvirker semaglutid også sentrale mekanismer i hjernen, inkludert områder knyttet til appetittregulering og belønning, noe som kan bidra til redusert sug etter energirik kost (den såkalte "matstøyen" eller "food noise" reduseres).

Dette kan gjøre det lettere å opprettholde energiunderskuddet som kreves for å gå ned i vekt, uten at man stadig må kjempe mot sterk sult. Videre har semaglutid en blodsukkerbalanserende effekt ved å stimulere insulinsekresjon på en glukoseavhengig måte og hemme glukagonfrigjøring ved forhøyede blodsukkernivåer. Dette er av særlig betydning ved behandling av personer med type 2-diabetes.

Tirzepatid sammenlignet med semaglutid - ulike virkningsmekanismer

Tirzepatid er en såkalt dobbelagonist som aktiverer både GLP-1- og GIP-reseptorer. I likhet med semaglutid etterligner den GLP-1 og bidrar til redusert appetitt samt forsinket tømming av magesekken. Gjennom samtidig aktivering av GIP-reseptoren kan en bredere metabolsk påvirkning oppnås.

Dette aktive virkestoffet finnes i legemidlet Mounjaro, som er godkjent for både vektkontroll ved fedme og for behandling av type 2-diabetes hos voksne, som tillegg til kosthold og mosjon.

Hva er forskjellen mellom tirzepatid og semaglutid som GLP-1-baserte legemidler?

Den hovedsakelige biologiske forskjellen er at semaglutid selektivt aktiverer GLP-1-reseptoren, mens tirzepatid er en dobbelagonist som aktiverer både GLP-1- og GIP-reseptorer.

Begge legemidlene administreres vanligvis én gang per uke via subkutan injeksjon, det vil si en injeksjon i underhudsfettet, oftest i mage eller lår, ved hjelp av en forhåndsfylt injeksjonspenn.

Semaglutid finnes også tilgjengelig i peroral form (Rybelsus) for daglig administrering. Dette kan være et alternativ for pasienter som foretrekker å unngå injeksjoner, selv om indikasjonen i første rekke er godkjent som behandling av type 2-diabetes.

Hvilken behandling gir størst vektnedgang hos personer som lever med fedme?

Kliniske studier på personer med fedme uten type 2-diabetes viser at tirzepatid i gjennomsnitt gir en noe større vektnedgang enn semaglutid. Ved behandling med semaglutid 2,4 mg ble det oppnådd en gjennomsnittlig vektreduksjon på cirka 15 prosent etter 68 ukers behandling. For tirzepatid har studier vist en større gjennomsnittlig vektnedgang, omkring 20 prosent etter 72 uker ved dosene 10 mg og 15 mg.

I en direkte sammenlignende såkalt "head-to-head"-studie (SURMOUNT-5) oppnådde deltakerne som ble behandlet med tirzepatid en større gjennomsnittlig vektnedgang enn de som fikk semaglutid.

Det er imidlertid viktig å understreke at disse resultatene gjelder gjennomsnitt på gruppenivå. Begge behandlingene gir en klinisk betydningsfull vektnedgang. Den individuelle effekten varierer og påvirkes blant annet av behandlingsetterlevelse, toleranse samt i hvilken grad livsstilstiltak integreres i behandlingen.

Bivirkninger – skiller de seg?

Bivirkningsprofilen for semaglutid og tirzepatid er i stor grad lik og domineres av gastrointestinale symptomer som kvalme, diaré og forstoppelse, særlig i begynnelsen av behandlingen. Disse bivirkningene er hovedsakelig relatert til legemidlenes effekter på tømming av magesekken og sentrale mekanismer for appetittregulering.

Plagene er ofte mest uttalt under de første behandlingsukene eller i forbindelse med doseopptrapping. Gradvis doseøkning brukes derfor for å forbedre toleransen.

For å redusere risikoen for gastrointestinale plager kan det være fordelaktig å tilpasse måltidsstørrelse og måltidsmønster. Dosejustering bør skje individuelt og baseres på effekt og toleranse.

Sjeldne, men alvorlige bivirkninger, som akutt pankreatitt, har blitt rapportert hos pasienter som behandles med begge legemidlene. Ved mistanke om pankreatitt skal behandlingen avbrytes og pasienten vurderes medisinsk.

Hvordan bør man tenke når man velger?

Valg av legemiddel bør alltid baseres på en individuell medisinsk vurdering, der pasientens sykdomshistorie, behandlingsmål og forutsetninger veies inn. Noen pasienter oppnår god effekt og tolererer semaglutid vel, mens andre kan ha bedre nytte av tirzepatid avhengig av behandlingsrespons og behov.

Før et legebesøk kan det være verdifullt å reflektere over følgende:

• Hva er mine mål med behandlingen, for eksempel når det gjelder vektnedgang og helse?
• Hvilken administrasjonsform foretrekker jeg (subkutan injeksjon eller peroral behandling)?
• Hvilke tidligere sykdommer og aktuelle legemidler er relevante å ta hensyn til?

Behandlingen bør følges opp regelmessig og justeres ut fra effekt, toleranse og individuelle behov. I mange tilfeller kan en tverrfaglig oppfølging, som inkluderer medisinsk behandling i kombinasjon med livsstilsstøttende tiltak, bidra til et mer bærekraftig behandlingsresultat.

Vanlige spørsmål (FAQ) om semaglutid vs. tirzepatid

Er tirzepatid mer effektivt enn semaglutid? Direkte kliniske studier har vist at tirzepatid (Mounjaro) i gjennomsnitt gir en noe større vektnedgang enn semaglutid (Wegovy).

Hvor mye kan man gå ned i vekt? Ved behandling med semaglutid (Wegovy) oppnås i gjennomsnitt en vektreduksjon på cirka 15 prosent etter drøyt ett års behandling. For tirzepatid (Mounjaro) har studier vist en gjennomsnittlig vektnedgang på opptil cirka 20 prosent. Resultatene varierer imidlertid mellom individer og er i høy grad avhengig av behandlingsetterlevelse samt i hvilken grad livsstilstiltak integreres i behandlingen.

Kan man bytte fra semaglutid til tirzepatid? Ja, det er mulig å bytte behandling, for eksempel ved utilstrekkelig effekt eller plagsomme bivirkninger. Et slikt bytte bør alltid skje i samråd med behandlende lege som kan sikre en passende overgang og korrekt doseopptrapping av det nye legemidlet.

Hvilken behandling passer best for meg? Valg av behandling baseres på en individuell medisinsk vurdering, der faktorer som BMI, eventuell tilleggssykdom (for eksempel hypertensjon eller prediabetes) samt pasientens preferanser veies inn. Behandlende lege avgjør hvilken terapi som er mest hensiktsmessig ut fra disse forutsetningene.

Kilder

The New England Journal of Medicine (NEJM). Once-Weekly Semaglutide in Adults with Overweight or Obesity
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2032183

The New England Journal of Medicine (NEJM). Tirzepatide as Compared with Semaglutide for the Treatment of Obesity
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2416394

The New England Journal of Medicine (NEJM). Tirzepatide Once Weekly for the Treatment of Obesity
https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2206038

European Medicines Agency (EMA). Wegovy
https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/wegovy

European Medicines Agency (EMA). Mounjaro
https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/mounjaro