Ulemper med faste

1. Økt sult og tretthet – spesielt i starten

Det er vanlig å oppleve symptomer som hodepine, irritabilitet, tretthet, svakhetsfølelse og redusert konsentrasjon når man faster. Disse plagene henger sammen med kroppens tilpasning til lavere energiinntak og endrede måltidsmønstre.

Symptomene er oftest sterkest i starten, særlig ved et kraftig redusert kaloriinntak. For noen avtar plagene etter hvert, mens de hos andre kan vedvare og påvirke både trivsel og evnen til å følge fasteopplegget over tid.

2. Risiko for overspising

En utfordring med faste og periodisk faste er at sulten kan bygge seg opp i fasteperioden og føre til kompenserende spising når man først spiser. Dette kan blant annet vise seg som:

• større porsjoner
• raskere spisetempo
• økt inntak av energitette matvarer

Denne typen kompenserende spising kan påvirke kroppens regulering av sult og metthet negativt, fordi det blir vanskeligere å tolke kroppens signaler.

Overspising kan også motvirke vektnedgang ved at man veksler mellom perioder med svært lavt kaloriinntak og perioder med høyt energiinntak. Over tid kan dette hindre kaloriunderskuddet metoden er ment å gi.

3. Påvirkning på hormoner og energinivå

Faste innebærer endringer i kroppens energi- og næringsinntak, noe som kan påvirke hormonelle signaler knyttet til sult, metthet og energibalanse. Dette kan føre til:

• redusert konsentrasjon
• humørsvingninger
• søvnforstyrrelser
• mindre overskudd eller redusert treningsprestasjon

Effektene varierer fra person til person og påvirkes blant annet av fasteopplegg, energiinntak og individuelle forutsetninger.

4. Økt risiko for næringsmangel

Faste i seg selv gir ikke næringsmangel, men et begrenset spisevindu kan gjøre det vanskeligere å dekke kroppens behov for energi og næring. Dersom måltidene i spiseperiodene ikke er tilstrekkelig næringstette, kan det føre til mangel på blant annet:

• livsnødvendige fettsyrer
• kostfiber
• vitaminer og mineraler

Risikoen øker ved svært lavt energiinntak, spesielt dersom dette pågår over lengre tid.

5. Kan trigge spiseforstyrret atferd

Faste og periodisk faste innebærer bevisst kalorirestriksjon, noe som hos enkelte kan ha negative psykiske effekter. For personer som er sårbare i forhold til mat og kropp, kan faste føre til:

• tilbakefall til eller trigging av spiseforstyrret atferd
• økt fokus på mat, kropp og helse
• skyld- og skamfølelse knyttet til mat

Av denne grunnen frarådes personer med tidligere eller pågående spiseforstyrrelser generelt alle former for faste.

6. Ulike resultater – ikke lik effekt for alle

Effekten av faste og periodisk faste varierer mye mellom individer. Metoden gir generelt ikke bedre eller raskere langsiktige resultater for vektnedgang enn andre måter å redusere energiinntaket på.

Resultatene påvirkes blant annet av:

• hvor lett det er å følge metoden over tid
• hvordan sult og metthet oppleves og håndteres
• livsstilsfaktorer som jobb, sosialt liv og søvn
• personlige preferanser og tidligere erfaringer med restriktiv spising

For noen kan faste være et nyttig verktøy, mens det for andre kan føre til økt stress, et anstrengt forhold til mat og dårligere kontroll over matvaner.

7. Noen bør unngå faste helt

Faste og periodisk faste er som regel ikke skadelig for friske personer. Likevel finnes det grupper som bør unngå faste, blant annet personer som:

• er gravide eller ammer
• har diabetes som behandles med insulin
• har eller har hatt spiseforstyrrelser

Dersom faste vurderes av personer i disse gruppene, bør det kun skje etter individuell medisinsk vurdering og i samråd med autorisert helsepersonell.

8. Kan være vanskelig å kombinere med hverdagen, medisiner og trening

Faste kan være krevende å kombinere med hverdagens krav og forpliktelser, særlig når metoden:

• gir lavere energinivå eller dårligere treningsprestasjon
• gjør det vanskelig å ha regelmessige måltider i familie- og sosiale sammenhenger
• påvirker humør, konsentrasjon eller arbeidsevne
• kolliderer med medisinske behov

Selv om faste fungerer i teorien, er det ikke alltid praktisk eller bærekraftig for alle på lang sikt.

Periodisk faste, 16:8 og 5:2 – spesielle utfordringer

Periodisk faste har blitt en populær metode for vektnedgang, og to av de mest brukte variantene er 16:8 og 5:2. 16:8 innebærer 16 timers faste og et spisevindu på 8 timer hver dag, mens 5:2 går ut på å spise som vanlig fem dager i uken og redusere kaloriinntaket kraftig to dager.

En utfordring med disse metodene er at de kan være vanskelige å opprettholde over tid, særlig dersom resultatene uteblir eller hverdagen påvirkes negativt. For å redusere risikoen for uheldige effekter er det viktig å lytte til kroppens signaler og tilpasse fasten etter hvordan man har det. God planlegging av måltidene er også viktig for å sikre tilstrekkelig næringsinntak på den mindre mengden mat man spiser.

Periodisk faste passer ikke for alle, og det er helt greit å velge en annen tilnærming dersom faste ikke fungerer i din hverdag eller for deg.

Faste og alder

Hos eldre kan faste by på egne utfordringer. Med økende alder endres kroppens fysiologi, blant annet når det gjelder muskelmasse, energibehov og næringsopptak. Dette kan gjøre eldre mer sårbare for lavt energi- og proteininntak, spesielt ved restriktive spisemønstre som faste ofte innebærer.

Eldre har også oftere kroniske sykdommer og bruker medisiner som kan påvirkes av uregelmessig matinntak. Dette kan øke risikoen for bivirkninger og redusert ernæringsstatus. Derfor bør faste hos eldre alltid vurderes individuelt, og mer restriktive fasteopplegg bør unngås.

Faste ved graviditet og amming

Under graviditet og amming øker behovet for energi og næringsstoffer for å støtte både mor og barn. Restriktive spisemønstre som faste og periodisk faste kan i disse periodene øke risikoen for utilstrekkelig inntak av viktige næringsstoffer, noe som kan påvirke både mor og barn negativt.

Faste anbefales generelt ikke under graviditet eller amming. Dersom du er gravid eller ammer og likevel vurderer faste, bør dette først diskuteres med autorisert helsepersonell.

Faste og sosiale aspekter

Faste påvirker ikke bare kroppen, men også det sosiale livet. Mange sosiale aktiviteter dreier seg rundt mat og drikke, noe som kan gjøre det utfordrende å delta i middager, kaffepauser og sammenkomster når man faster. Det kan også være vanskelig å forklare valget sitt til venner og familie, noe som kan føre til misforståelser eller spørsmål.

For å redusere risikoen for stress eller utenforskap kan det være nyttig å være åpen om målene sine og forklare hvorfor man faster. Det kan også hjelpe å foreslå alternative måter å være sammen på, som turer eller felles trening. God støtte fra nære personer og trygghet i eget valg kan gjøre det lettere å håndtere sosiale utfordringer.

Faste og Yazen

Hos Yazen anbefaler vi ikke én bestemt diett. I stedet jobber vi ut fra et helhetlig perspektiv, med fokus på:

• sunne og bærekraftige matvaner
• medisinsk behandling når det er aktuelt
• langsiktige livsstilsendringer
• individuell tilpasning basert på medisinske og personlige behov

Ofte gir en kombinasjon av bedre matvaner, atferdsendringer, fysisk aktivitet og eventuelt medisinsk behandling mer varige resultater enn enkeltmetoder alene.

Faste kan være et alternativ for noen, men er ikke en forutsetning for vektnedgang. Hos Yazen handler det om å finne en måte å spise og leve på som fungerer i hverdagen og støtter god helse over tid.

Ulemper med faste – vanlige spørsmål

Er faste alltid bra for vektnedgang?

‍Nei. Faste og periodisk faste passer ikke for alle. For gravide og ammende, personer med insulinbehandlet diabetes og personer med tidligere eller pågående spiseforstyrrelser kan faste innebære en helserisiko og anbefales derfor ikke.

Noen opplever også økt sult, kompenserende overspising og redusert trivsel, noe som kan motvirke vektnedgang.

Kan faste føre til næringsmangel?

‍Ja, et begrenset spisevindu kan gjøre det vanskeligere å få i seg nok av viktige næringsstoffer som sunne fettsyrer, protein, fiber, vitaminer og mineraler.

Hva er de vanligste ulempene med faste?

‍Vanlige ulemper er økt sult og tretthet, risiko for overspising etter faste, påvirkning på energinivå og trivsel samt økt risiko for næringsmangel. For noen kan faste også bidra til stress eller trigge spiseforstyrret atferd.

‍Passer faste for alle?

‍Nei. Enkelte grupper bør unngå faste, blant annet gravide og ammende, personer med insulinbehandlet diabetes og personer med spiseforstyrrelser. Rådfør deg alltid med autorisert helsepersonell dersom dette er aktuelt for deg.

Kan faste påvirke trening og energinivå?

‍Ja, faste kan gi lavere energinivå og redusert overskudd, noe som kan påvirke treningsprestasjonen, særlig ved intensiv trening eller svært lavt energiinntak.

Hvordan påvirker faste eldre personer?

‍Hos eldre kan faste øke risikoen for lavt energi- og proteininntak, noe som kan påvirke muskelmasse og ernæringsstatus negativt.

Hvordan kan man redusere ulempene ved faste?

‍Ved å tilpasse opplegget individuelt, sikre tilstrekkelig energi og næring i spiseperiodene, drikke nok væske og være oppmerksom på kroppens signaler. Dersom faste gir redusert trivsel eller gjør hverdagen vanskelig, kan det være lurt å justere opplegget eller velge en annen måte å spise på.

Oppsummering

Faste og periodisk faste brukes ofte som metoder for vektnedgang, men passer ikke for alle og kan innebære flere ulemper – og for noen også helserisiko. Vanlige utfordringer er økt sult og tretthet, risiko for overspising, påvirkning på energinivå og treningskapasitet samt økt risiko for næringsmangel dersom måltidene ikke planlegges godt.

Effekten av faste varierer mellom individer, og metoden gir generelt ikke bedre langsiktige resultater enn andre måter å redusere energiinntaket på. I tillegg kan faste være vanskelig å kombinere med hverdag, sosialt liv, medisiner og trening.

Eldre, gravide og ammende, personer med insulinbehandlet diabetes og personer med spiseforstyrrelser bør som hovedregel unngå faste eller kun vurdere det i samråd med autorisert helsepersonell.

Samlet sett kan faste fungere for noen, men varig vektnedgang og god helse oppnås best gjennom en individuelt tilpasset og bærekraftig tilnærming til mat, livsstil og helse.

‍

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.