Vektreduksjon: Menns helseutfordringer knyttet til overvekt og fedme – samsykelighet og komplikasjoner

Vektreduksjon: Menns helseutfordringer knyttet til overvekt og fedme – samsykelighet og komplikasjoner

I dag lever en betydelig andel voksne med overvekt eller fedme, noe som gjør dette til en av de mest utbredte kroniske sykdommene globalt. Millioner av menn opplever ulike fysiske, hormonelle og psykiske utfordringer som følge av overflødig kroppsvekt [1]. Økt kunnskap om disse utfordringene er en viktig forutsetning for å leve et lengre og sunnere liv med bedre livskvalitet.
Denne artikkelen belyser sentrale faktorer som bidrar til vektøkning hos menn – inkludert hormonelle ubalanser som testosteronmangel, aldringens påvirkning og tilstander som hypogonadisme. Binyrene bidrar også til testosteronproduksjon og spiller dermed en rolle i den generelle hormonelle helsen. Videre beskrives utfordringene menn står overfor, og hvordan vektreduksjon kan tilnærmes på en måte som prioriterer hormonbalanse og helhetlig velvære.

Fedme hos menn

Utover tallene på vekten er overvekt og fedme forbundet med en rekke helsekomplikasjoner. Menn rammes ofte hardere av fedmerelaterte helseproblemer på grunn av biologiske og hormonelle forskjeller. Fedme øker risikoen for ulike krefttyper, fettlever, søvnapné, seksuell dysfunksjon, leddproblemer og smerter i hofter, knær, rygg og føtter, samt psykiske utfordringer. Andre tilstander som ofte opptrer sammen med fedme inkluderer gallestein, visse nevropsykiatriske lidelser, infertilitet og urininkontinens.
Noen sykdommer og medisiner kan også bidra til vektøkning eller gjøre vektreduksjon vanskeligere ved å påvirke stoffskiftet og treningsmulighetene. I tillegg fører samfunnsnormer ofte til at menn vegrer seg for å søke hjelp, noe som forsinker behandlingen. For mange menn er vektkontroll komplekst – det handler ikke bare om kosthold og mosjon, men også om underliggende hormonelle og psykiske faktorer.

Visceralt fett og risikoen ved fedme

Fedmens effekter går langt utover det som synes på utsiden. Menn har en tendens til å samle visceralt fett – det farlige magefettet som legger seg rundt de indre organene. I motsetning til underhudsfett, som ligger rett under huden, er visceralt fett sterkt knyttet til økt risiko for hjertesykdom, type 2-diabetes og andre alvorlige helseproblemer.
Selv et moderat vekttap kan gi betydelig reduksjon i visceralt fett, noe som fører til bedre helse og lavere risiko for komplikasjoner. Et godt strukturert vektreduksjonsprogram med fokus på livsstilsendringer kan hjelpe menn med å oppnå og opprettholde en sunn kroppsvekt, redusere risikoen for kroniske sykdommer og støtte langsiktig helse.

Hormonelle faktorer i menns vektregulering

Hormonbalanse spiller en avgjørende rolle i hvordan menn regulerer kroppsvekt, ettersom de fleste hormoner på en eller annen måte påvirker stoffskifte og energiforbruk.
Testosteron, som produseres hovedsakelig i testiklene, støtter muskelvekst, beintetthet og påvirker fettfordeling.
Sunne testosteronnivåer er forbundet med høyere andel muskelmasse og lavere nivåer av visceralt fett.
Lave nivåer – som ofte ses hos menn med fedme – kan føre til økt fettlagring, særlig rundt magen, og øke risikoen for hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og type 2-diabetes. Det kan også redusere energi og motivasjon, samt gjøre det vanskeligere å opprettholde muskelmasse.

De sentrale regulatorene av appetitt og vekt er imidlertid andre hormoner og signaler fra hjernen og tarmen, inkludert leptin, ghrelin, insulin og tarmhormoner som GLP-1 og GIP. Forstyrrelser i disse signalene spiller en viktig rolle i utviklingen av fedme.
Å forstå hvordan testosteron samspiller med dette bredere hormonelle nettverket gir et mer helhetlig bilde av menns vektregulering. Strategier som kombinerer fysisk aktivitet, balansert ernæring og bærekraftige livsstilsendringer bidrar til bedre hormonbalanse og generell helse. I enkelte tilfeller kan medisinsk vurdering og behandling av hormonelle ubalanser være nødvendig.

Forstå risikoene ved fedme – en helhetlig oversikt

Fedme påvirker kroppen på mange nivåer og øker risikoen for alvorlige helseproblemer, særlig hos menn. Nedenfor gjennomgås de viktigste komplikasjonene forbundet med fedme og visceralt fett:

Kardiovaskulære komplikasjoner og metabolsk syndrom hos menn

Overvekt og visceralt fett kan forstyrre kroppens regulering av blodtrykk, blodsukker og fettstoffer, og føre til det som kalles metabolsk syndrom. Dette innebærer flere risikofaktorer som ofte opptrer samtidig og forsterker hverandre:

• Abdominal fedme
• Høyt blodtrykk
• Dyslipidemi (høye triglyserider – lavt HDL)
• Insulinresistens

Metabolsk syndrom øker risikoen for hjerte- og karsykdom – den ledende dødsårsaken globalt [8–10]. Menn utvikler ofte disse tilstandene tidligere og mer aggressivt enn kvinner [10].

Fettlever – Metabolsk dysfunksjonsassosiert steatotisk leversykdom (MASLD)

Mens alkohol lenge har vært kjent som en hovedårsak til alvorlig leversykdom, har fedmerelatert fettlever (nå kalt MASLD) blitt stadig vanligere, spesielt blant menn.
MASLD er nært knyttet til metabolsk syndrom og insulinresistens, som øker fettfrigjøringen fra fettvev og fører til fettlagring i leveren. Ubehandlet kan dette øke risikoen for både hjerte- og leversykdommer [13].

Sarkopen fedme – en skjult risiko hos eldre menn

Hos eldre menn utgjør kombinasjonen av muskeltap og økt visceralt fett – kalt sarkopen fedme – en alvorlig helsefare. Denne tilstanden øker risikoen for fall, insulinresistens, skrøpelighet og tidlig død [24].

‍Fedme og kreftrisiko

‍Fedme er ikke bare en stor risikofaktor for hjerte- og karsykdom og diabetes, men er også forbundet med økt risiko for flere krefttyper, inkludert tarm-, lever-, prostata-, nyre-, galleblære- og bukspyttkjertelkreft. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 40 % av alle krefttilfeller kan forebygges gjennom en sunnere livsstil – som bedre kosthold, mer fysisk aktivitet, røykeslutt og redusert UV-eksponering.
Kronisk lavgradig betennelse, endret insulinsignalering (vanlig ved fedme) og hormonelle ubalanser – som lavt testosteron og høyt østrogen – er alle faktorer som kan fremme kreftutvikling. Å opprettholde en sunn vekt kan derfor redusere disse risikoene betraktelig og bidra til bedre helse på lang sikt [13].

Søvnproblemer og redusert energinivå

‍Søvnapné, som kjennetegnes av korte pustestopp under søvn, forstyrrer hvilen og aktiverer det sympatiske nervesystemet – noe som øker hjertefrekvens, blodtrykk og adrenalin, samtidig som oksygennivået i blodet synker. Dette kan føre til dagtretthet, forverret hypertensjon og økt risiko for slag.

Hormonelle faktorer – lavt testosteron (hypogonadisme)

‍Testosteron spiller en avgjørende rolle i muskeloppbygging, fettfordeling og stoffskifte [15]. Mange menn med overvekt eller fedme har lave testosteronnivåer, noe som kan føre til redusert libido, erektil dysfunksjon, infertilitet, lav muskelmasse, beinskjørhet og økt kardiovaskulær risiko (abdominal fedme, type 2-diabetes og høyt blodtrykk).
Den hormonelle ubalansen skyldes økt aromataseaktivitet i fettvev, som omdanner testosteron til østrogen, og dermed øker østrogennivået og kan føre til utvikling av brystvev (gynekomasti). Lavt testosteron kan også påvirke humør, kognitiv funksjon og psykisk velvære.
For menn med testosteronmangel kan hormonbehandling (TRT), kombinert med livsstilsendringer, være gunstig. Hos Yazen tilbyr vi individuelt tilpassede behandlingsplaner, inkludert ADAM-testen, for å identifisere mangler og gjenopprette hormonbalansen effektivt.

Psykologiske og sosiale faktorer

‍Fedme henger tett sammen med psykiske helseutfordringer som angst, depresjon og skamfølelse. Samfunnets forventninger til maskulinitet og kroppsbilde kan føre til at menn unnlater å søke hjelp, noe som forverrer problemet.
Usunne vaner som høyt alkoholforbruk, overspising (BED – binge eating disorder), nevropsykiatriske tilstander (NPF) og bruk av antidepressiva kan også bidra til vektutfordringer. For å håndtere fedme effektivt kreves en helhetlig tilnærming med fokus på mental helse, sosial støtte og reduksjon av stigma.

Smerter og fordøyelsesproblemer

‍Overvekt legger press på vektbærende ledd som knær og hofter, noe som fører til smerte og betennelse. Vektnedgang kan redusere belastningen og lindre symptomer på artrose.
Fedme øker også risikoen for mage-tarmproblemer, som sure oppstøt og gallestein, men dette kan reduseres gjennom kostholdsendringer – for eksempel ved å begrense fettrik mat – og sunnere livsstil.

Vitamin D-mangel

‍Lave nivåer av vitamin D er vanlig blant personer med fedme, delvis fordi det fettløselige vitaminet lagres i fettvev, og delvis på grunn av mindre soleksponering og nedsatt leverfunksjon.
Tilstrekkelig vitamin D er viktig for benhelse, immunforsvar og psykisk velvære.

Denne helhetlige forståelsen understreker viktigheten av grundig kartlegging og individuelt tilpassede behandlingsstrategier for effektivt å håndtere fedme og de tilhørende helserisikoene hos menn.

Utover BMI – flere verktøy for å vurdere fedme

‍Kroppsmasseindeks (BMI) brukes ofte for å vurdere vektstatus, men gir ikke alltid et fullstendig bilde av helserisikoen. For menn, spesielt de med høy muskelmasse, kan BMI være misvisende, siden den ikke skiller mellom muskler og fett. Veltrente menn kan feilaktig klassifiseres som overvektige, mens menn med lav muskelmasse og mye visceralt fett kan ha «normal» BMI, men fortsatt høy helserisiko.
Eksperter anbefaler derfor å supplere BMI med midjeomkrets, midje–hofte-ratio og kroppsfettprosent [3]. Disse målingene hjelper med å identifisere personer som kan ha økt risiko, selv innenfor et normalt BMI-område.
Ved å bruke flere målemetoder kan helsepersonell utvikle mer presise og personlige vektreduksjonsstrategier. Denne helhetlige tilnærmingen støtter ikke bare sunnere livsstil, men forbedrer også livskvaliteten ved å fokusere på mer enn bare tallet på vekten.

Små endringer, stor effekt

‍Ofte er et vekttap på bare 5 % nok til å redusere helserisikoen ved fedme, og ved 10–15 % vektreduksjon er forbedringen betydelig. Å gjøre en innsats for å gå ned i vekt kan derfor gi store helsegevinster.
En mann som veier 100 kg og går ned 5 kg (5 %) kan for eksempel oppleve forbedringer i blodtrykk, kolesterol og blodsukker.
Det er ikke nødvendig å nå «normalvekt» for å redusere belastningen på kroppen og risikoen for komplikasjoner.
Ved metabolsk syndrom henger risikofaktorene tett sammen – i stedet for å behandle høyt blodtrykk, kolesterol og blodsukker hver for seg, er det ofte mer effektivt å adressere roten til problemet: vektreduksjon, sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet påvirker flere faktorer samtidig.
Å bygge bedre helse krever en helhetlig tilnærming der medisinsk behandling, livsstilsendringer og psykologisk støtte kombineres for best mulig resultat.

Vektkontroll og vektreduksjonsstrategier for menn – en helhetlig tilnærming

Effektiv vektkontroll hos menn krever en flerfasettert tilnærming som kombinerer livsstilsendringer, medisinske tiltak og individuelt tilpasset støtte. Å involvere familiemedlemmer i arbeidet med vektreduksjon og sunne matvaner kan gi verdifull støtte og bidra til å styrke positive endringer.

• Styrketrening og fysisk aktivitet: Regelmessig motstandstrening bidrar til å bevare muskelmasse, forbedre stoffskiftet og motvirke aldersrelatert nedgang [21]. Menn har særlig nytte av strukturerte styrkeprogrammer, da disse motvirker sarkopen fedme – en skjult risiko som kombinerer muskeltap med fettøkning hos eldre menn.Både styrketrening og kondisjonstrening øker forbrenningen, støtter vektnedgang og bidrar til bedre energiomsetning.
• Kosthold og ernæring: Et balansert kosthold rikt på fullverdige matvarer, fiber og magre proteinkilder bidrar til å kontrollere vekten og redusere fettlagring [22]. Menn står ofte overfor særegne utfordringer som høyere inntak av hurtigmat og alkohol, noe som bidrar betydelig til kalorioverskudd. Ulike kostholdstyper – som lavfettkost, proteinrike dietter og fiberrike dietter – er studert for sin effekt på vektkontroll, og hver av dem har fordeler og begrensninger. Å erstatte fettrike matvarer med alternativer som skummet melk, fettfri yoghurt eller bakte snacks kan støtte vektnedgang og vedlikehold. Bærekraftige strategier som porsjonskontroll (for eksempel ved bruk av Mealsizer®), sunnere tilberedningsmetoder og ernæringsveiledning er avgjørende. Ernæringskunnskap og rådgivning kan fremme varige atferdsendringer ved å ta hensyn til emosjonelle og psykologiske faktorer som påvirker spisevaner.
  Bevissthet rundt hva og hvor mye man spiser er avgjørende for å kontrollere kaloriinntaket. Å følge sunne spisevaner over tid er nøkkelen til varig vektreduksjon og vedlikehold.
• Livsstilsendringer: Tilstrekkelig søvn, stressmestring og regelmessig fysisk aktivitet spiller en viktig rolle for å opprettholde vekt og hormonbalanse [23]. Det er spesielt viktig for menn å etablere rutiner som er realistiske og bærekraftige, siden de ofte i mindre grad enn kvinner søker strukturert støtte.Å ta i bruk sunne strategier for vektkontroll – som næringsrik matlaging og å skape støttende omgivelser – kan bidra til økt motivasjon og langsiktig suksess.
• Medisinske behandlinger og GLP-1-agonister: Moderne fedmemedisiner, som GLP-1-reseptoragonister (for eksempel semaglutid, tirzepatid), har revolusjonert behandlingen av fedme ved å øke metthetsfølelse, redusere appetitt og forbedre blodsukkerkontroll [25].Forskning viser kjønnsforskjeller i respons: menn kan oppnå større reduksjon i visceralt fett og kardiometabolske risikofaktorer, mens kvinner ofte opplever større total vektnedgang [26,27].Å erkjenne disse forskjellene er viktig for å skreddersy individuelle behandlingsplaner.
• Kirurgiske alternativer: For menn med alvorlig fedme som ikke oppnår tilfredsstillende vektnedgang gjennom kosthold, trening og annen behandling, kan fedmekirurgi være et aktuelt alternativ. Inngrep som gastrisk bypass eller sleeve-gastrektomi reduserer magesekkens størrelse eller endrer fordøyelsessystemet for å begrense matinntak og næringsopptak.Selv om slike inngrep kan føre til betydelig og varig vekttap, er det viktig å forstå at kirurgi ikke er en «quick fix». Det krever grundig vurdering, tett oppfølging og varige livsstilsendringer.

Menns utfordringer med fedme

‍Det er viktig å diskutere alternativene dine med en helsepersonell. Varige resultater avhenger ikke bare av medisinsk behandling, men også av støttesystemer — rådgivning, støttegrupper og fellesskapsbaserte tilbud — som sammen danner en helhetlig tilnærming som hjelper deg å opprettholde sunne vaner og vedlikeholde vekttap.
Å ta informerte valg med veiledning fra helsepersonell sikrer best mulig resultat for helse og velvære.

Hos Yazen har vi en helhetlig tilnærming til fysisk og psykisk helse, livsstilsvaner og risikofaktorer. Det finnes ingen enkel universell løsning som passer for alle. Ved å møte den enkeltes spesifikke utfordringer knyttet til overvekt og vektreduksjon med respektfull behandling og personsentrert omsorg, støtter vi deg på veien mot bedre helse.

Avslutning: En helhetlig tilnærming til menns helse og velvære

I en verden som ofte fokuserer på generelle løsninger, er det avgjørende å forstå at reisen fra fedme til bedre helse er både sammensatt og individuell – og krever en spesialisert tilnærming.
Å behandle fedme hos menn innebærer å utforme en plan som tar hensyn til både fysisk og psykisk helse. Hormonelle endringer, kroppsoppfatning og personlige mål må alle vurderes i arbeidet med vektreduksjon og generell helse.

Selv et moderat vekttap kan gi store helsegevinster – som bedre hjertehelse, lavere blodtrykk og reduserte risikofaktorer. Overskudd av kroppsfett kan føre til alvorlige organskader og livstruende komplikasjoner, og risikoøkningen er ofte mer uttalt hos menn, som også har en tendens til å utvikle komplikasjoner tidligere enn kvinner. Dette understreker behovet for kjønns­spesifikke tilnærminger til behandling av fedme [2].

Tidlig oppdagelse, intervensjon og forebyggende tiltak er avgjørende for effektiv behandling og kan bidra til bedre helseutfall for menn. Det er viktig å anerkjenne fedme som en kronisk medisinsk tilstand som krever faglig oppfølging – ikke som et personlig nederlag.

Hos Yazen forstår vi disse kompleksitetene og tilpasser vår tilnærming for å dekke alle aspekter av helse. Vi tilbyr personlig støtte som tar hensyn til dine individuelle behov og omstendigheter. Å håndtere vektutfordringer krever ofte en kombinasjon av livsstilsendringer, medisinsk behandling og psykologisk støtte, samt innsikt i hvordan disse elementene henger sammen.

Dette er en forpliktelse til å ta tilbake helsen og forbedre livskvaliteten. Effektiv vektkontroll kan redusere risikoen for alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes betydelig.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er kun ment for informasjonsformål og utgjør ikke medisinsk rådgivning. Ta kontakt med helsepersonell for personlige anbefalinger.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.

Referanser:

1. Ide et al. 2023. The impact of testosterone in men's health. Endocr J.; 70(7):655–662. https://doi.org/10.1507/endocrj.EJ23-0175
2. Batra et al. 2012. The Role of Visceral Fat.  Digestive Diseases 30.1 (2012): 70-74. https://doi.org/10.1159/000335722 
3. Weber et al. 2019. Fat mass and obesity-related health risks: predicting type 2 diabetes in men. Diabetes Care;42(3):529–536. https://doi.org/10.2337/dc18-1236 
4. Sandovici et al. 2025. Epigenetic Changes Associated With Obesity-related Metabolic Comorbidities. Journal of Endocrine Society, 9(9), 1. https://doi.org/10.1210/jendso/bvaf129 
5. Nguyen et al. 2021. Association of body mass index, waist circumference, and body fat with metabolic syndrome in men. Diabetes Metab Syndr Obes.;14:1453–1463. https://doi.org/10.2147/DMSO.S307193 
6. Okobi et al. 2024. Impact of Weight Loss on Testosterone Levels: A Review of BMI and Testosterone. Cureus. 21;16(12):e76139. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11745839/
7. Salas-Huetos et al. 2019. Diet and sperm quality: Nutrients, foods and dietary patterns. Reprod Biol.; 19(3):219–224. https://doi.org/10.1016/j.repbio.2019.07.005
8. Boeri et al. 2019. Heavy cigarette smoking and alcohol consumption are associated with impaired sperm parameters in primary infertile men. Asian J Androl.; 21(5):478–485. https://doi.org/10.4103/aja.aja_9_19
9. Kimblad et al. 2022. Decreased sperm counts in Swedish users of oral tobacco. Andrology.; 10(6):1181–1188. https://doi.org/10.1111/andr.13265
10. Okobi et al. 2024. Impact of Weight Loss on Testosterone Levels: A Review of BMI and Testosterone. Cureus. 21;16(12):e76139. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11745839/
11. Saad et al. 2016. Effects of long-term treatment with testosterone on weight and waist size in 411 hypogonadal men with obesity classes I–III: observational data from two registry studies. Int J Obes (Lond).; 40(1):162–170. https://doi.org/10.1038/ijo.2015.139
12. Häkkinen et al. 2001. Selective muscle hypertrophy, changes in EMG and force, and serum hormones during strength training in older women and men. J Appl Physiol.; 91(2):569–580. https://doi.org/10.1152/jappl.2001.91.2.569
13. Smith  et al. 2016. High protein vs high carbohydrate breakfast and its effect on postprandial glycemia in overweight men. Nutr J.; 15:53. https://doi.org/10.1186/s12937-016-0169-3
14. Heo et al. 2017. Obesity and quality of life in diverse male populations: The mediating effects of lifestyle interventions. Obes Res Clin Pract.; 11(4):408–417. https://doi.org/10.1016/j.orcp.2016.08.001
15. Akmal et al. 2006. Improvement in human semen quality after oral supplementation of vitamin C. J Med Food.; 9(3):440–442. https://doi.org/10.1089/jmf.2006.9.440
16. Safarinejad et al. 2009. Efficacy of coenzyme Q10 on semen parameters, sperm function and reproductive hormones in infertile men. J Urol.; 182(1):237–248. https://doi.org/10.1016/j.juro.2009.02.121
17. Nouri  et al. 2019. The effects of lycopene supplement on the spermatogram and seminal oxidative stress in infertile men: A randomized, double-blind, placebo-controlled clinical trial. Phytother Res.; 33(12):3203–3211. https://doi.org/10.1002/ptr.6485
18. Griffiths  et al. 2014. The role of social norms and body image concerns in men’s unhealthy weight control behaviors. Body Image.; 11(4):386–390. https://doi.org/10.1016/j.bodyim.2014.06.005
19. Dwyer et al.2019. Functional hypogonadotropic hypogonadism in men: Underlying neuroendocrine mechanisms and natural history. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, AdvanceArticle. J Clin Endocrinol Metab. 104(8):3403–3414. https://doi.org/10.1210/jc.2018-02697 
20.  Pletzer et al. 2021. The gonadal response to social stress and its relationship to cortisol. Stress.; 24(6):866–875. https://doi.org/10.1080/10253890.2021.1921419
21. Stanikova  et al. 2018. Increased estrogen level can be associated with depression in males. Psychoneuroendocrinology.; 87:196–203. https://doi.org/10.1016/j.psyneuen.2017.10.004
22. Grossmann et al. 2024. Testosterone therapy in older men: clinical implications of recent landmark trials. Eur J Endocrinol. 191(1):R22–R45. https://doi.org/10.1093/ejendo/lvae071 
23. Jensen et al. 2014. Vitamin D and male reproduction. Nature Reviews Endocrinology, 10(3), 175-186. https://doi.org/10.1038/nrendo.2013.262 
24. Levine et al. 2017. Temporal trends in sperm count: a systematic review and meta-regression analysis. Hum Reprod Update.; 23(6):646–659. https://doi.org/10.1093/humupd/dmx022
25. Ford et al. 2000. Increasing paternal age is associated with delayed conception in a large population of fertile couples: evidence for declining fecundity in older men. Hum Reprod.; 15(8):1703–1708. https://doi.org/10.1093/humrep/15.8.1703
26. Allouche-Fitoussi  et al. 2020. The Role of Zinc in Male Fertility. Int J Mol Sci.; 21(20):7796. https://doi.org/10.3390/ijms21207796
27. Wang  et al. 2022. Effect of vitamin E on semen quality parameters: A meta-analysis of randomized controlled trials. Urol J.; 19(5):343–351. https://doi.org/10.22037/uj.v19i.6848
28. Falsig  et al. 2019. The influence of omega-3 fatty acids on semen quality markers: a systematic PRISMA review. Andrology.; 7(6):794–803. https://doi.org/10.1111/andr.12661
29. Sharma  et al. 2013. Androgenetic alopecia and risk of coronary artery disease. Indian Dermatol Online J.; 4(4):283–287. https://doi.org/10.4103/2229-5178.120637
30. Oh et al. 1998. Association of benign prostatic hyperplasia with male pattern baldness. Urology.; 51(5):744–748. https://doi.org/10.1016/S0090-4295(98)00006-5