Å forstå de vidtrekkende risikoene ved fedme hos menn: en grundig oversikt

Å forstå de vidtrekkende risikoene ved fedme hos menn: en grundig oversikt

Fedme handler om langt mer enn bare vekt – det er en kompleks medisinsk tilstand med omfattende konsekvenser for menns helse. Den pågående fedmeepidemien har ført til en dramatisk økning i fedmerelaterte helseproblemer, med høyere forekomst av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. Overvekt, spesielt opphopning av visceralt fett og tilhørende hormonelle ubalanser, kan betydelig øke risikoen for en rekke alvorlige helsetilstander. Den globale byrden av fedme fortsetter å øke [1], noe som legger et stort press på helsesystemene og bidrar til økt dødelighet over hele verden. Denne artikkelen gir en grundig oversikt over disse risikoene og fremhever hvordan fedmerelaterte komplikasjoner henger tett sammen.

Fedme og underliggende risikofaktorer

Fedme er en kompleks og sammensatt tilstand som kjennetegnes av opphopning av overflødig kroppsfett, noe som betydelig øker risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og visse kreftformer [1]. Utviklingen av fedme påvirkes av en kombinasjon av genetiske, miljømessige og livsstilsrelaterte faktorer, inkludert usunne kostvaner, mangel på fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status. Viktige risikofaktorer som høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og insulinresistens forekommer ofte sammen med fedme [2,3] og øker ytterligere risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre alvorlige helseproblemer. Å forstå disse underliggende årsakene er avgjørende for effektiv forebygging og behandling, ettersom fedme ikke bare påvirker den fysiske helsen, men også bidrar til en rekke kroniske sykdommer og tilknyttede problemer.

Måling og vurdering av fedme

Nøyaktig måling og vurdering av fedme er avgjørende for å identifisere personer med økt risiko for fedmerelaterte helseproblemer. Det mest brukte verktøyet er kroppsmasseindeksen (BMI), som beregnes ved å dele en persons vekt i kilo på høyden i meter opphøyd i andre. BMI brukes til å klassifisere personer som undervektige, normalvektige, overvektige eller med fedme, og gir en generell indikasjon på helserisikoen forbundet med overflødig kroppsfett [1,2].

BMI skiller imidlertid ikke mellom fett og muskelmasse og gjenspeiler derfor ikke alltid en persons faktiske helsetilstand. Tilleggs­målinger som midjeomkrets og midje–hofte-forhold gir verdifull innsikt i fordelingen av kroppsfett. Hos menn er en midjeomkrets på over 102 cm assosiert med økt risiko for kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes [2,3]. Ved å kombinere disse måleverktøyene kan helsepersonell bedre vurdere helserisiko og tilpasse tiltak for å forebygge og behandle fedme og relaterte helseproblemer.

Hjerte- og karsykdommer, komplikasjoner og metabolsk syndrom

Som tidligere nevnt, forstyrrer fedme – spesielt visceralt fett og magefedme – kroppens evne til å regulere blodtrykk, blodsukker og blodfetter, noe som fører til metabolsk syndrom [2,3]. Det metabolske syndromet består blant annet av forhøyede triglyserider og lave nivåer av HDL-kolesterol, som begge øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Denne farlige kombinasjonen av risikofaktorer øker sannsynligheten betydelig for:

• Koronarsykdom (CAD): Fedme fremmer aterosklerose – opphopning av plakk i arteriene – noe som kan føre til angina, hjerteinfarkt og plutselig hjertedød [4].
• Slag: Fedme øker risikoen for både iskemiske og hemorragiske slag. Iskemiske slag oppstår når blodstrømmen til hjernen blokkeres, mens hemorragiske slag skyldes at et blodkar i hjernen sprekker [5].
• Hjertesvikt: Fedme belaster hjertemuskelen og kan etter hvert føre til at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov [6].
• Type 2-diabetes: Fedme er en hovedrisikofaktor for type 2-diabetes, en kronisk tilstand der kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret på riktig måte [2].

Menn med fedme har høy risiko for alvorlige hjerte- og karrelaterte utfall, inkludert iskemisk hjertesykdom, hjerteinfarkt, koronarsykdom, perifer karsykdom, cerebrovaskulær sykdom og kardiovaskulær dødelighet [7].

Magefedme og overflødig fettvev er sentrale kardiovaskulære risikofaktorer som kan øke blodtrykket og bidra til relaterte sykdommer. Når andre risikofaktorer som høyt blodsukker og høyt kolesterol er til stede, øker risikoen ytterligere. Store befolkningsstudier har tydelig vist hvordan disse risikofaktorene påvirker hjerte- og karhelsen [3,4].

Menn har også en tendens til å utvikle disse tilstandene tidligere og i mer aggressiv form enn kvinner [7].

Fettlever (MASLD og MASH)

Fedme er en av de viktigste årsakene til metabolsk dysfunksjonsassosiert steatotisk leversykdom (MASLD), hvor fett samler seg i leveren, og MASH (metabolsk dysfunksjonsassosiert steatohepatitt). Ved MASH fører fettopphopning til betennelse og skade på levercellene, og noen ganger til fibrose (arrdannelse).

Å redusere kroppsvekten med så lite som 3–7 prosent kan betydelig redusere mengden fett i leveren og forbedre leverfunksjonen [8]. MASLD kan utvikle seg til mer alvorlige leversykdommer, blant annet:

• MASH: En mer alvorlig form for fettlever, kjennetegnet av betennelse og leverskade [8].
• Levercirrhose: Et sent stadium av leversykdom der frisk levervev erstattes med arrvev [8].
• Leversvikt: Når leveren ikke lenger er i stand til å utføre sine livsviktige funksjoner [8].
• Leverkreft (hepatocellulært karsinom): MASLD og MASH øker risikoen for å utvikle leverkreft [9].

Livsstilsendringer i de tidlige stadiene av fettlever er avgjørende for å bremse sykdomsutviklingen og bevare leverfunksjonen [8,9].

Sarkopen fedme og overflødig kroppsfett

Hos eldre menn kan fedme kombineres med aldersrelatert muskeltap – en tilstand som kalles sarkopen fedme. Denne kombinasjonen er spesielt farlig, ettersom den øker risikoen for [10]:

• Skrøpelighet: Sarkopen fedme fører til redusert fysisk funksjon og økt sårbarhet for belastninger.
• Fall: Tap av muskelmasse og styrke øker risikoen for fall, som igjen kan føre til brudd og andre skader.
• Funksjonshemming: Tilstanden kan gjøre det vanskelig å utføre daglige aktiviteter som å gå, bade og kle seg.
• Insulinresistens: Kombinasjonen av fedme og muskeltap forverrer insulinresistensen og øker risikoen for type 2-diabetes.
• Dødelighet: Sarkopen fedme er assosiert med økt risiko for tidlig død.

Økt kreftrisiko

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er overvekt og fedme tydelig knyttet til økt risiko for å utvikle 13 ulike typer kreft [1,11]:

1. Brystkreft: Kreft i brystvevet, hovedsakelig hos kvinner etter overgangsalderen.
2. Eggstokkreft: Kreft i eggstokkene, ofte hormonrelatert og knyttet til høye østrogennivåer.
3. Skjoldbruskkjertelkreft: Kreft i skjoldbruskkjertelen foran på halsen.
4. Tykktarms- og endetarmskreft (kolorektal kreft): Kreft i tykktarmen eller endetarmen.
5. Galleblærekreft: Kreft i galleblæren eller gallegangene, som forbinder leveren, galleblæren og tynntarmen.
6. Bukspyttkjertelkreft: En svært aggressiv kreftform i bukspyttkjertelen.
7. Meningiom (hjernemembransvulst): Vanligvis en godartet svulst som oppstår i hjernehinnene eller ryggmargshinnene.
8. Multippelt myelom (benmargskreft): Kreft i plasmaceller som produserer antistoffer.
9. Leverkreft (hepatocellulært karsinom): Kreft i leveren, ofte som følge av fettlever (MASLD/MASH).
10. Kreft i øvre del av magesekken (gastric cardia): Kreft der magesekken møter spiserøret.
11. Nyrekreft (renalcellet karsinom): Kreft i cellene inne i nyrene.
12. Spiserørskreft: Kreft i spiserøret, spesielt i den nedre delen.
13. Livmorkreft (endometriekreft): Kreft i livmorslimhinnen, sterkt knyttet til fedme og høye østrogennivåer.

‍

Tallene viser den relative risikoen (RR) – altså hvor mange ganger høyere risikoen er hos personer med fedme sammenlignet med de med normal vekt. Risikoen for livmorkreft er 7,1 ganger høyere, og for spiserørskreft 4,8 ganger høyere. For de fleste andre kreftformer er risikoen 1,3–1,8 ganger høyere ved fedme enn ved normal vekt [11].

Kronisk lavgradig betennelse, endret insulinsignalering og hormonelle ubalanser forbundet med fedme antas å bidra til denne økte kreftrisikoen.

Lave testosteronnivåer (hypogonadisme)

Mange menn med overvekt eller fedme opplever lave nivåer av testosteron, et tilstand som kalles hypogonadisme. Lavt testosteron kan føre til [12]:

• Redusert libido: Hypogonadisme kan redusere seksuell lyst.
• Erektil dysfunksjon: Lavt testosteron kan bidra til vanskeligheter med å oppnå og opprettholde ereksjon.
• Infertilitet: Lavt testosteron kan forringe sædproduksjonen og føre til infertilitet.
• Redusert muskelmasse: Testosteron er viktig for å opprettholde muskelmasse; lave nivåer kan føre til muskeltap.
• Økt fettmasse: Lavt testosteron kan fremme fettlagring, særlig rundt magen.
• Osteoporose: Testosteron spiller en rolle i benhelsen; lave nivåer øker risikoen for beinskjørhet.
• Redusert energi og motivasjon: Hypogonadisme kan føre til tretthet og mindre drivkraft.

Den hormonelle ubalansen skyldes også økt aromataseaktivitet i fettvevet, som omdanner testosteron til østrogen. Dette fører til høyere østrogennivåer og utvikling av brystvev (gynekomasti).

Psykologiske og sosiale faktorer

Psykologiske og sosiale faktorer knyttet til fedme kan ytterligere forverre helserisikoen. Disse faktorene kan ha stor innvirkning på en manns mentale og emosjonelle velvære og gjøre vekthåndtering enda mer utfordrende. De omfatter blant annet:

• Angst og depresjon: Fedme er forbundet med høyere forekomst av angst og depresjon, noe som legger en betydelig belastning på den psykiske helsen [13].
• Sosialt stigma: Menn med overvekt eller fedme kan oppleve stigma og diskriminering, noe som kan føre til følelser av isolasjon og motvilje mot å søke hjelp. Dette påvirker ofte selvfølelse og sosiale relasjoner negativt [14].
• Uheldige mestringsstrategier: Som respons på psykisk stress kan noen menn ty til usunne mestringsstrategier, som overdreven alkoholbruk eller spiseforstyrrelser. Disse atferdene kan forverre både fysisk og psykisk helse.
• Redusert mobilitet: Fedme kan begrense deltakelse i fysisk aktivitet, noe som påvirker både mental og fysisk helse og reduserer livskvaliteten.

Disse faktorene kan skape en ond sirkel der både mental og fysisk helse påvirkes negativt, noe som gjør vektreduksjon enda vanskeligere. Å håndtere disse utfordringene krever en empatisk og støttende tilnærming. I tillegg kan røykeslutt, kombinert med vekthåndtering, redusere helserisikoen betydelig og forbedre det generelle velværet.

Smerter og fordøyelsesproblemer

Overvekt legger økt belastning på vektbærende ledd og indre organer, noe som fører til smerte og betennelse. Fedme er også forbundet med økt risiko for fordøyelsesproblemer, som i stor grad kan påvirke livskvaliteten. Dette inkluderer:

• Artrose: Overvekt øker slitasjen på leddene og øker risikoen for artrose, spesielt i knær og hofter. Dette kan føre til kroniske smerter og redusert bevegelighet [15]. Noen menn kan gå opp i vekt på grunn av underliggende helsetilstander eller medisiner, noe som ytterligere kan forverre leddsmerter.
• Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Fedme øker trykket på magen, noe som kan føre til sure oppstøt og halsbrann. Kronisk GERD kan skade spiserøret og ha stor negativ innvirkning på livskvaliteten [12].
• Gallestein: Fedme øker risikoen for gallestein, som kan forårsake magesmerter og fordøyelsesplager, og ofte krever medisinsk behandling [17].

Disse tilstandene kan føre til kroniske smerter og ubehag, og i stor grad redusere en manns evne til å være fysisk aktiv og nyte hverdagen. Behandlingen innebærer ofte vektreduksjon, kostholdsendringer og medisinsk oppfølging. Tiltak for å gå ned i vekt kan bidra til å redusere smerter og forbedre fordøyelseshelsen.

Vitamin D-mangel

Lave nivåer av vitamin D er vanlig hos personer med fedme, på grunn av at vitaminet lagres i fettvev, redusert tid utendørs og muligens endret vitamin D-omsetning i kroppen [18]. Mangel på vitamin D kan bidra til:

• Beinskjørhet og tap av benmasse: Vitamin D er nødvendig for opptaket av kalsium, som er avgjørende for beinhelsen. Lave nivåer av vitamin D øker risikoen for bentap og osteoporose, noe som igjen øker faren for brudd [17].
• Muskelsvakhet: Vitamin D spiller en viktig rolle i muskelfunksjon, og mangel kan føre til muskelsvakhet, økt risiko for fall og redusert bevegelighet [17].
• Svekket immunforsvar: Tilstrekkelige nivåer av vitamin D er viktige for et sunt immunsystem, som hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner og opprettholde generell helse [19].

Å behandle vitamin D-mangel gjennom tilskudd og økt soleksponering (når det er hensiktsmessig) er en viktig del av helsefremmende tiltak hos menn med fedme. Å overvåke og opprettholde tilstrekkelige nivåer av vitamin D kan gi betydelige helsegevinster [19].

Behandlingsmuligheter

Effektiv behandling av fedme krever en individuell tilnærming som tar hensyn til helsetilstand, livsstil og personlige preferanser [13,14]. Behandling av fedme innebærer en helhetlig strategi som kan inkludere livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske alternativer – tilpasset den enkeltes behov.

Å oppnå og opprettholde en sunn vekt starter ofte med å etablere sunne matvaner, øke inntaket av frukt, grønnsaker og fullkorn, og redusere inntaket av bearbeidet mat og sukkerholdige drikker [8]. Regelmessig fysisk aktivitet – både kondisjonstrening og styrketrening – er avgjørende for vektnedgang og for å opprettholde vekten på lang sikt [8].

For noen kan reseptbelagte legemidler være aktuelle som støtte i vektreduksjonen, spesielt når livsstilsendringer alene ikke gir tilstrekkelig effekt [8]. Ved alvorlig fedme, eller når andre metoder ikke har fungert, kan fedmekirurgi vurderes for å redusere magesekkens størrelse og kaloriinntak [8]. Slike kirurgiske inngrep kan bidra til betydelig vektnedgang og forbedring av fedmerelaterte helseplager.

Behandling av fedme krever ofte et tverrfaglig samarbeid der kosthold, fysisk aktivitet, medikamenter og eventuelle kirurgiske tiltak kombineres under veiledning av helsepersonell. Det er viktig å rådføre seg med helsepersonell for trygg og effektiv behandling av fedme.

Reduksjon av helserisiko

Å redusere helserisikoen forbundet med fedme krever en helhetlig strategi som kombinerer livsstilsendringer, atferdsendringer og, ved behov, medisinsk behandling [8,13,14]. Å opprettholde en sunn vekt gjennom balansert ernæring og regelmessig fysisk aktivitet er grunnleggende for å redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og visse kreftformer [1,4,11].

Å håndtere underliggende helseproblemer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og forhøyet blodsukker kan ytterligere redusere risikoen for alvorlige sykdommer [4,6]. God kontroll av disse tilstandene er avgjørende for å forebygge utviklingen av hjerte- og stoffskiftekomplikasjoner som ofte følger med fedme.

Regelmessige helsekontroller og overvåking av viktige helseindikatorer gjør det mulig å oppdage og håndtere potensielle problemer tidlig [4,6]. Fastlegen spiller en sentral rolle i å tilby helhetlig vurdering og oppfølging over tid av fedmerelaterte helserisikoer.

Ved å etablere sunne vaner, være fysisk aktiv og søke veiledning fra helsepersonell, kan man redusere risikoen for fedmerelaterte sykdommer og samtidig forbedre livskvaliteten [1,13].

Veien videre: Å møte fedme med selvtillit

Fedme hos menn medfører en rekke sammenkoblede helserisikoer. Fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk syndrom til økt kreftrisiko og hormonelle ubalanser – konsekvensene av overvekt kan være omfattende. Å håndtere fedme krever en helhetlig og målrettet tilnærming med fokus på livsstilsendring, medisinsk behandling og psykososial støtte [6,13].

Yazen anerkjenner kompleksiteten i disse utfordringene og tilbyr personlig støtte for å hjelpe menn med å håndtere vekten, redusere risikoen for fedmerelaterte komplikasjoner og forbedre helse og livskvalitet.

‍

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.

‍Referanser

1. World Health Organization. Obesity and overweight. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/obesity-and-overweight
2. Batra et al. 2012. The Role of Visceral Fat. Digestive Diseases. 30.1:70–74. https://doi.org/10.1159/000335722 
3. Lee et al. 2018. Comparison of the association of predicted fat mass, BMI, and other obesity indicators with type 2 diabetes risk. Eur J Epidemiol. 33(11):1073-1085. https://doi.org/10.1007/s10654-018-0433-5 
4. Benjamin et al. 2019. Heart disease and stroke statistics 2019 update: a report from the American Heart Association. Circulation. 5;139(10):e56-e528. https://doi.org/10.1161/CIR.0000000000000659 
5. Quiñones-Ossa et al. 2021. Obesity and Stroke: Does the Paradox Apply for Stroke? Neurointervention;16:9-19 https://doi.org/10.5469/neuroint.2020.00108 
6. Powell-Wiley et al. 2021. American Heart Association Council on Lifestyle and Cardiometabolic Health; Council on Cardiovascular and Stroke Nursing; Council on Clinical Cardiology; Council on Epidemiology and Prevention; and Stroke Council. Obesity and Cardiovascular Disease: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 25;143(21):e984-e1010. https://doi.org/10.1161/CIR.0000000000000973 
7. Lv et al. 2024. Gender differences in all-cause and cardiovascular mortality among US adults: from NHANES 2005–2018. Front. Cardiovasc. Med. 11:1283132. https://doi.org/10.3389/fcvm.2024.1283132
8. EASL–EASD–EASO Clinical Practice Guidelines on the management of metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease (MASLD). J Hepatol. 81(6):492–542. https://doi.org/10.1016/j.jhep.2024.06.022 
9. Li et al. 2024. Risk factors for hepatocellular carcinoma: an umbrella review of cohort studies. Frontiers in Oncology, 14:1175301. https://doi.org/10.3389/fonc.2024.1175301
10. Wei et al. 2023. Sarcopenic obesity: epidemiology, pathophysiology, cardiovascular disease, mortality, and management. Front. Endocrinol. 14:1185221. https://doi.org/10.3389/fendo.2023.1185221 
11. Ingram et al. 2025. The Relationship Between Obesity and Cancer: Epidemiology, Pathophysiology, and the Effect of Obesity Treatment on Cancer. Curr. Oncol. 32:362. https://doi.org/10.3390/curroncol32060362 
12. Muir CA et al. 2025. Approach to the patient: low testosterone concentrations in men with obesity. J Clin Endocrinol Metab. 110(9):e3125-e3130. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC12342380/ 
13. Taylor et al. 2013. The impact of obesity on quality of life. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab. 27(2):139-46. https://doi.org/10.1016/j.beem.2013.04.004 
14. Phelan et al. 2015. Impact of weight bias and stigma on quality of care and outcomes for patients with obesity. Obes Rev. 16(4):319-26. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4381543/ 
15. Blagojević et al. 2010. Risk factors for onset of osteoarthritis of the knee in older adults: a systematic review and meta-analysis. Osteoarthritis and Cartilage, 18(1), 24–34. https://www.oarsijournal.com/article/S1063-4584(09)00225-8/fulltext 
16. Parra-Landazury et al. 2021. Obesity and Gallstones. Visc Med. 37(5):394-402. https://doi.org/10.1159/000515545 
17. Rizzoli et al. 2014. The role of dietary protein and vitamin D in maintaining musculoskeletal health in postmenopausal women: A consensus statement from the European Society for Clinical and Economic Aspects of Osteoporosis and Osteoarthritis (ESCEO). Maturitas. 80(3):337. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25082206/ 
18. Wortsman et al. 2000. Decreased bioavailability of vitamin D in obesity. Am J Clin Nutr. 72(3):690–693. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10966885 
19. EFSA NDA Panel 2015. Scientific opinion on vitamin D and contribution to the normal function of the immune system: evaluation of a health claim pursuant to Article 14 of Regulation (EC) No 1924/2006. EFSA Journal. 13(7):4182. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2015.4182 

‍