Kroppsmasseindeks (BMI), kroppsmål og kroppssammensetning – derfor bruker Yazen flere målemetoder

1. Hvordan Yazen bruker BMI i en helse­vurdering

BMI fungerer som en innledende del av helsevurderingen ved å gi en overordnet indikasjon på vektstatus og mulig helserisiko. Samtidig har målet begrensninger og reflekterer ikke hele den individuelle helsesituasjonen. Hos Yazen brukes derfor BMI som et screeningsverktøy og suppleres med ytterligere kliniske data, som blodprøver, midjeomkrets og andre relevante kroppsmål. Dette muliggjør en mer nyansert medisinsk vurdering og utvikling av en individuelt tilpasset behandlingsplan.

2. Analyse av kroppsmål

Hvordan fett er fordelt i kroppen spiller en stor rolle for helsen. Fett som lagres dypt i buken, rundt organene – såkalt visceralt bukfett – er knyttet til insulinresistens, inflammasjon og hormonelle endringer som påvirker forbrenningen. Dette øker risikoen for metabolske sykdommer som type 2-diabetes, fettlever og hjerte- og karsykdom.

Når kroppsmål kombineres med BMI, får man et mer nyansert bilde av helsen. Ved å følge med på mål som midje, hofte, høyde og nakke kan ulike proporsjoner og forholdstall beregnes, noe som gjør det mulig å:

• estimere og følge utviklingen i kroppsfettprosent
• vurdere fettfordeling og metabolsk risiko
• tilpasse behandlingsstrategier basert på individuelle mål og risikoprofil

3. Kroppssammensetning via bioelektrisk impedansanalyse (BIA)

I samarbeid med Withings tilbyr Yazen muligheten til å bestille en bioimpedansvekt som kan kobles til Yazen-appen. I tillegg til kroppsvekt kan denne vekten gi informasjon om kroppssammensetning, som fettmasse, muskelmasse og visceralt fett.

Målingene synkroniseres med Yazen-appen, slik at endringer i vekt, fettprosent og muskelmasse kan følges over tid. Denne informasjonen deles også med behandlingsteamet. Det muliggjør langtidsoppfølging av kroppssammensetning og gjør det lettere å justere livsstilstiltak for å oppnå en sunn balanse mellom muskelmasse og fettmasse.

Hvordan BMI fungerer

BMI (Body Mass Index) er et mål som viser forholdet mellom vekt og høyde. Det kan gi en første indikasjon på helserisiko og hjelpe deg å forstå hvordan ulike faktorer påvirker helsen din. Du kan beregne BMI ved hjelp av en enkel formel eller digitale verktøy, som Yazens BMI-kalkulator.

På befolkningsnivå har BMI vist sterk sammenheng med økt risiko for sykdommer som hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, høyt blodtrykk og enkelte kreftformer. For den enkelte pasient gir imidlertid BMI ikke et tydelig bilde av hvordan overskudd av kroppsfett påvirker helsen.

Personer med samme BMI kan derfor ha svært ulike risikoprofiler: noen kan ha følgetilstander og vektrelaterte sykdommer, mens andre ikke har det. Personer med lik BMI kan også variere i både mengde og fordeling av kroppsfett, noe som påvirker helserisiko på ulike måter.

På grunn av fedmens komplekse og heterogene natur er det derfor behov for ytterligere klinisk vurdering for å avgjøre i hvilken grad overskudd av kroppsfett påvirker den enkeltes helse.

BMI-kategorier – forstå resultatet ditt

Når du beregner BMI, plasseres resultatet i en bestemt kategori. BMI-kategorien gir informasjon om mulig helserisiko og kan brukes som veiledning for å forstå nåværende helsestatus. Hver kategori er knyttet til ulike nivåer av helserisiko.

Det er viktig å være klar over at BMI er utviklet basert på vestlige befolkninger og ikke passer like godt for alle grupper. Forskning viser for eksempel at personer med asiatisk bakgrunn kan ha økt metabolsk risiko ved lavere BMI-nivåer (f.eks. BMI ≥ 23 = økt risiko, BMI ≥ 27,5 = høy risiko). I tillegg kan BMI undervurdere risiko hos eldre, ettersom muskelmassen ofte reduseres med alderen.

Derfor bør BMI alltid vurderes sammen med andre faktorer, som kroppsmål, øvrige helsemarkører, livsstil og hvordan du selv har det. Hensikten med å tolke BMI er å gi en første indikasjon på helsestatus, og resultatet kan brukes som grunnlag for å vurdere behov for videre medisinsk utredning eller livsstøtte.

Undervekt – BMI under 18,5

En lav BMI kan indikere at kroppen mangler tilstrekkelig næring, og at det er økt risiko for helseproblemer knyttet til undervekt. Det kan være tegn på at kroppen ikke får nok energi eller næringsstoffer, noe som kan påvirke energinivå, immunforsvar og muskelmasse.

Normalvekt – BMI 18,5–24,9

Denne kategorien indikerer en sunn vekt, der risikoen for vektrelaterte sykdommer generelt er lavest. Fokus ligger på å opprettholde stabile vaner som støtter langsiktig helse: regelmessig fysisk aktivitet, et variert og sunt kosthold samt tilstrekkelig restitusjon.

Overvekt – BMI 25–29,9

I dette området kan risikoen for fremtidige helseproblemer øke noe, særlig fra BMI rundt 27 og oppover. Mange i denne kategorien føler seg friske, men kan ha nytte av å se over vanene sine for å redusere risikoen for blant annet type 2-diabetes og forhøyede blodfetter.

Ubehandlet overvekt kan også utvikle seg til fedme, noe som ytterligere øker helserisikoen. Små endringer kan gjøre stor forskjell, og ofte er justeringer i kosthold, fysisk aktivitet og hverdagsrutiner tilstrekkelig – gjerne med støtte fra helsepersonell ved behov.

Fedme grad 1 – BMI 30–34,9

BMI over 30 klassifiseres som fedme og er forbundet med økt risiko for flere fedmerelaterte tilstander, som forhøyede blodfetter. Det kan også påvirke energinivå, blodtrykk og blodsukkerregulering.

Mange opplever at et strukturert behandlingsopplegg fungerer best ved fedme, med veiledning fra helsepersonell og støtte tilpasset individuelle behov. Medisinsk vektreduksjonsbehandling kan være et alternativ for noen og bør følges opp regelmessig av lege.

Fedme grad 2–3 – BMI ≥ 35

Ved høyere BMI-nivåer – særlig over 35, klassifisert som alvorlig fedme – øker risikoen for fedmerelaterte sykdommer ytterligere, inkludert forhøyede blodfetter, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. I enkelte tilfeller kan mer omfattende tiltak være nødvendig, som fedmekirurgi, dersom andre behandlingsmetoder ikke gir tilstrekkelig effekt.

Kroppsmål

Fordelingen av kroppsfett er avgjørende for helsen. Når mer fett samler seg dypt i buken rundt organene, øker risikoen for flere sykdommer. Dette viscerale bukfettet er knyttet til insulinresistens, inflammasjon og hormonelle endringer som regulerer forbrenningen. Samlet kan disse faktorene føre til metabolske sykdommer som type 2-diabetes, fettlever og hjerte- og karsykdom.

Forskning viser at flere kroppsmål og forholdstall ofte forutsier sykdomsrisiko og tidlig dødelighet bedre enn BMI alene. For eksempel er stor midjeomkrets eller høy midje–høyde-ratio sterkt assosiert med økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og andre metabolske forstyrrelser.

Kroppssammensetning via BIA

Bioelektrisk impedansanalyse (BIA) måler hvor lett en elektrisk strøm passerer gjennom kroppen via elektroder på huden. Siden ulike vev leder strøm ulikt, kan metoden estimere kroppssammensetning, som fettmasse og muskelmasse.

En sunn kroppssammensetning innebærer balanse mellom muskelmasse og fettmasse, samt hvor fettet er lagret i kroppen. Dette er særlig viktig fordi overskudd av kroppsfett – spesielt visceralt bukfett – øker risikoen for type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Samtidig er tilstrekkelig muskelmasse avgjørende for kroppens funksjon, forbrenning og for å redusere skaderisiko.

Ved vektnedgang tapes som regel både fett- og muskelmasse. Siden muskelmasse spiller en så viktig rolle for helse og langsiktig vektstabilitet, er det viktig å minimere muskeltap. Regelmessig styrketrening kombinert med tilstrekkelig proteininntak er nøkkelfaktorer for dette.

Ved å måle kroppssammensetning får du et tydeligere bilde av hva som faktisk skjer i kroppen under livsstilsendringer. Det gjør det også lettere å sette riktige mål – enten målet er vektnedgang, økt muskelmasse eller generell helseforbedring.

Vekt og kroppssammensetning kan variere fra dag til dag på grunn av faktorer som fysisk aktivitet og matinntak. Derfor gir trender over tid mer informasjon enn enkeltmålinger. For sammenlignbare resultater er det viktig å veie seg under like forhold hver gang.

En langsiktig helsereise

BMI er bare et utgangspunkt. Det viktigste er hva du trenger for å ha det bra og styrke helsen og vekten din på lang sikt. For noen handler målet om å holde en ny vekt, mens andre ønsker vektnedgang for å oppnå en sunn vekt og bedre livskvalitet på en bærekraftig måte.

Helsen din er unik, og ulike livssituasjoner krever ulike løsninger. Strategier for å nå og opprettholde en sunn vekt varierer med alder, livsstil og individuelle forutsetninger. Derfor jobber Yazen med å tilpasse behandlingen spesifikt til deg.

Den langsiktige strategien for å opprettholde sunne vaner er like viktig som selve vektendringen. Gjennom vårt profesjonelle team får du støtte til å utvikle bærekraftige metoder som passer din livssituasjon.

Profesjonell støtte for vektrelatert helse

Du trenger ikke å gjøre reisen alene. Hos Yazen får du tilgang til et team av helsepersonell som hjelper deg å finne strategier som fungerer i hverdagen din – både via vår digitale plattform og gjennom personlig kontakt.

Ditt Yazen-team består av:

• Leger, som vurderer helserisiko og hjelper med å identifisere passende behandlingsalternativer
• Kliniske ernæringsfysiologer, som gir personlig kostveiledning
• Personlige trenere, som tilpasser fysisk aktivitet for å styrke helsen din
• Psykologer, som støtter deg i tanker og følelser knyttet til kropp, vekt og mat
• YazenCoach, din hovedkontakt som følger deg gjennom behandlingen og hjelper deg videre til riktig ekspert innen ernæring, psykisk helse eller fysisk aktivitet

Hos Yazen kombinerer vi evidensbaserte metoder med omsorg og individuelt tilpasset støtte – for å hjelpe deg å styrke helsen din på dine egne premisser.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.