Testosteron, fedme og menns helse: rolle, helseeffekter og behandlingsalternativer

Testosteron, fedme og menns helse: rolle, helseeffekter og behandlingsalternativer

Fedme og overvekt har blitt store globale helseutfordringer som påvirker mange aspekter av menns helse, inkludert hormonbalansen. En særlig bekymring er sammenhengen mellom fedme og lave testosteronnivåer (hypogonadisme), som påvirker ikke bare den fysiske helsen, men også den mentale og emosjonelle velværen [1,2].
Hypogonadisme blir i økende grad anerkjent som et betydelig helseproblem, spesielt blant menn med overvekt eller fedme. Forekomsten anslås å være opptil 40 % blant menn med fedme, noe som understreker viktigheten av målrettet vurdering i denne gruppen [3,4].
Voksne menn påvirkes særlig av endringer i testosteronnivå som følge av fedme, noe som gjør regelmessige målinger av testosteronnivået avgjørende for denne gruppen [3,5].

Testosteron – det primære mannlige kjønnshormonet – oppfattes ofte bare som et muskelbyggende og libidoøkende hormon, men det spiller en avgjørende rolle i å opprettholde muskelmasse, bentetthet, produksjon av røde blodceller, humør, energi, seksuell funksjon og generell livskvalitet.
Nivået av testosteron er viktig for å opprettholde disse aspektene av helsen, og svingninger kan ha betydelig innvirkning på velvære [4–6].

Å forstå hvordan livsstil og kroppssammensetning påvirker testosteron – årsaker, risikoer og behandlingsmuligheter – er nøkkelen til bedre langtidsresultater. Denne artikkelen utforsker lavt testosteron, også kjent som mannlig hypogonadisme, og dets sammenheng med fedme, med innsikt for menn som søker behandlingsalternativer.

Introduksjon til testosteron

Testosteron er det primære mannlige kjønnshormonet og er avgjørende for utviklingen og opprettholdelsen av mannlige egenskaper.
Hos voksne menn produseres testosteron hovedsakelig i testiklene. Hormonet er ansvarlig for vekst av ansikts- og kroppshår, oppbygging og vedlikehold av muskelmasse, samt utviklingen av en dypere stemme [4].
Utover disse synlige egenskapene spiller testosteron en viktig rolle i sædproduksjon og generell reproduktiv helse [5].

Etter hvert som menn eldes, synker testosteronnivået gradvis, men unormalt lave nivåer skyldes oftest underliggende sykdom [7]. Fedme er spesielt forbundet med lavere testosteronnivåer [3]. Å erkjenne viktigheten av sunne testosteronnivåer er avgjørende for å opprettholde vitalitet, styrke og velvære gjennom hele voksenlivet [6].

Forstå testosteronnivåer

Testosteronnivået hos menn er ikke statisk – det svinger gjennom dagen og er vanligvis høyest om morgenen [5].
Selv om normale nivåer kan variere fra person til person, anser European Association of Urology (EAU) nivåer over 12 nmol/L som normale.
Nivåer mellom 8–12 nmol/L kalles ofte en "gråsone", der symptomer på testosteronmangel kan oppstå, mens verdier under 8 nmol/L vanligvis indikerer en reell mangel (hypogonadisme) og ofte berettiger behandling dersom symptomer er til stede [4,8].

Flere faktorer kan påvirke disse nivåene, inkludert alder, generell helsetilstand og særlig kroppssammensetning [3,7].
Overflødig kroppsfett – spesielt rundt magen – kan senke testosteronnivået fordi fettceller omdanner testosteron til østrogen, noe som ytterligere reduserer mengden tilgjengelig testosteron [9,10].
Å forstå testosteronnivået gjennom en blodprøve er et viktig steg i diagnostisering av testosteronmangel og for å vurdere potensielle helseproblemer knyttet til lave nivåer [8].

Testosterons rolle i menns helse

Testosteron spiller en sentral rolle i mange aspekter av menns helse.
Det er avgjørende for å opprettholde seksuell funksjon, støtte bentetthet og bygge muskelmasse [4,5].
Når testosteronnivået faller, kan menn oppleve vektøkning, redusert muskelstyrke og nedsatt libido eller seksuell ytelse [3,11].

Lavt testosteron kan også forstyrre hvordan kroppen lagrer og bruker fett, noe som fører til økt fettmasse og høyere risiko for kroniske sykdommer som hjertesykdom og type 2-diabetes [1,3].
Sammenhengen mellom testosteron og kroppsfett er kompleks: overskudd av fett kan senke testosteronnivået, mens lavt testosteron kan gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt – en ond sirkel som øker risikoen for helseproblemer [2,3].
Å opprettholde sunne testosteronnivåer er derfor avgjørende for velvære, fysisk prestasjon og langsiktig helse [6].

Kroppsmasseindeks (BMI) og testosteron

Kroppsmasseindeks (BMI) er et vanlig verktøy for å vurdere om en person har en sunn vekt i forhold til høyden sin [12].
Forskning viser at menn med høyere BMI – spesielt de med mye kroppsfett – har en tendens til å ha lavere testosteronnivåer [1,3].
Dette kan øke risikoen for å utvikle metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer og til og med prostatakreft [13,4].

Overflødig kroppsfett, særlig rundt midjen, er knyttet til insulinresistens, høyt blodtrykk og usunne kolesterolnivåer – alle faktorer som kan påvirke testosteronproduksjon og generell helse negativt [10,14].
Å opprettholde en sunn vekt og kroppssammensetning er derfor ikke bare viktig for generell helse, men også for å støtte optimale testosteronnivåer og redusere risikoen for alvorlige helseproblemer [6,15].

Vekt og testosteronmangel – en ond sirkel

Testosteronmangel kan oppstå av en rekke årsaker, fra naturlig aldring og genetiske tilstander til livsstilsrelaterte faktorer som overvekt og fedme, stress, kronisk sykdom eller følgesykdommer som røyking, alkoholbruk, fysisk inaktivitet og diabetes [16].

Klassisk hypogonadisme (“organisk” hypogonadisme) innebærer at kroppen ikke kan produsere nok testosteron på grunn av et klart medisinsk problem – for eksempel skade på testiklene etter cellegift, genetiske tilstander som Klinefelters syndrom eller sykdommer som påvirker hypofysen i hjernen [4–5].
I slike tilfeller er testosteronmangelen vanligvis permanent, og behandling med testosteronerstatningsterapi (TRT) er nødvendig. Denne formen rammer anslagsvis 6–12 % av middelaldrende og eldre menn, og forekommer oftere hos dem med kronisk sykdom [1,3].

I kontrast til dette, i stedet for å være et direkte problem med testiklene som ved klassisk hypogonadisme, viser 20–50 % av menn med overvekt eller fedme en annen type lave testosteronnivåer, kjent som Male Obesity-related Secondary Hypogonadism (MOSH) – noen ganger omtalt som “pseudo-hypogonadisme ved fedme”. Denne tilstanden oppstår som følge av fedmens indirekte effekter [2,17].

Hovedårsaken til lave testosteronnivåer hos overvektige menn er at fettvev produserer enzymet aromatase, som omdanner testosteron til østrogener. Den viktigste mekanismen er økt aromatisering i fettvevet, noe som fører til høyere østrogennivåer og hemming av testosteronsyntesen [2–3].

Denne kombinasjonen av økt østrogenproduksjon, nedsatt testosteronsyntese og kronisk inflammasjon ved fedme skaper en hormonell ubalanse som kan utvikle seg til en ond sirkel:
lavt testosteron fremmer opphopning av visceralt fett – det farlige fettet rundt bukorganene – noe som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt og forverrer den metabolske funksjonen. Samtidig undertrykker fedmen ytterligere testosteronproduksjonen [1–3,16–17].
Dette forsterker den onde sirkelen og fører til gradvis forverring av helsetilstanden.

Viktig nok, i motsetning til organisk hypogonadisme, kan MOSH ofte reverseres gjennom vektreduksjon og forbedret metabolsk helse, uten behov for livslang medisinsk behandling [3,8].
Etter hvert som vekten reduseres og den metabolske helsen forbedres, øker testosteronnivået, og den hormonelle balansen gjenopprettes.

Vanlige symptomer på lavt testosteron (hypogonadisme)

Lavt testosteron, eller hypogonadisme, viser seg gjennom en rekke symptomer som kan ha stor innvirkning på en manns daglige liv. Disse symptomene er ofte forbundet med lave nivåer av testosteron i blodet [9–10]:

• Humørforstyrrelser: Økt følelse av tristhet, depresjon, angst og irritabilitet. Disse psykologiske effektene kan skyldes testosteronets rolle i reguleringen av nevrotransmittere som serotonin og dopamin, som påvirker humør og emosjonell stabilitet. Endringer i testosteronnivået i blodet kan påvirke både humør og kognitive funksjoner.
• Tretthet: Vedvarende utmattelse, mangel på energi og redusert utholdenhet. Lave testosteronnivåer kan svekke mitokondriefunksjonen og redusere energiproduksjonen på cellenivå. De påvirker også erytropoiesen, produksjonen av røde blodceller, noe som kan føre til anemi og tretthet. Mindre testosteron i blodet bidrar direkte til disse symptomene.
• Kognitive symptomer: Nedsatt konsentrasjon, hukommelsessvikt og redusert evne til planlegging og beslutningstaking, spesielt hos eldre menn.
• Redusert motivasjon: Vanskeligheter med å finne entusiasme eller drivkraft, noe som fører til lavere produktivitet og mindre engasjement i daglige aktiviteter.
• Gynekomasti: Utvikling eller forstørrelse av brystvev, som kan være både plagsomt og pinlig, forårsaket av ubalanse mellom testosteron og østrogen.
• Tap av muskelmasse og styrke: Redusert fysisk ytelse og utholdenhet, noe som gjør det vanskeligere å trene og delta i fysisk aktivitet. Mindre testosteron kan føre til tap av muskelmasse og styrke.
• Redusert bentetthet: Økt risiko for brudd og beinskjørhet (osteoporose), som kan føre til kroniske smerter og nedsatt bevegelighet, særlig hos eldre menn.
• Seksuell dysfunksjon: Redusert libido, erektil dysfunksjon (ED) og impotens, noe som påvirker intimitet og seksuell tilfredsstillelse [11].

Sosialt stigma, tilgang til helsehjelp og det å søke støtte

Mange menn nøler med å oppsøke medisinsk hjelp for fedme eller lavt testosteron, og de er underrepresentert i programmer for vektkontroll og kliniske studier [12–13]. Stigma knyttet til å snakke om seksuell helse eller vektproblemer hindrer mange i å få riktig behandling [8]. Stigma kan også føre til at menn unngår å søke hjelp for underliggende medisinske tilstander relatert til lavt testosteron.

Kulturelle og tradisjonelle forventninger til maskulinitet kan hindre menn i å uttrykke sårbarhet eller erkjenne symptomer som tretthet, lavt humør eller redusert seksuell funksjon. Dette kan igjen føre til at de unngår å søke hjelp, noe som forsinker både diagnose og behandling [12].I tillegg kan helsevesenets fokus på kvinnelige helseproblemer bidra til manglende bevissthet og forståelse for menns helseutfordringer [27].

Å anerkjenne mannlig hypogonadisme som en reell medisinsk tilstand er avgjørende for å redusere stigma. Det er viktig å forstå at lavt testosteron er en risikofaktor for flere alvorlige helseproblemer, og at kunnskap om behandlingsalternativer er avgjørende for å forbedre både helsehjelp og generell livskvalitet.

Helsesrisiko forbundet med lavt testosteron (hypogonadisme)

Lavt testosteron, eller hypogonadisme, handler ikke bare om å føle seg trøtt eller ha seksuelle problemer – det innebærer også alvorlige helserisikoer [2,9–10]:

• Metabolsk syndrom: Lave testosteronnivåer er nært knyttet til insulinresistens og kan føre til en rekke tilstander som samlet kalles metabolsk syndrom. Dette inkluderer abdominal fedme (økt midjeomkrets), høyt blodtrykk, høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol og insulinresistens – faktorer som samlet øker risikoen for hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes [2–3,11].
• Hjerte- og karsykdom: Lavt testosteron kan svekke endotelcellene i blodårene, øke stivheten i arteriene og fremme blodproppdannelse. Dette øker risikoen for hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og unormale blodfettverdier (dyslipidemi) [28].
• Økt kreftrisiko: Kronisk betennelse og hormonell ubalanse kan fremme kreftutvikling. Opphopning av visceralt fett og hypogonadisme er forbundet med økt risiko for blant annet tarmkreft, leverkreft og aggressiv prostatakreft [13].
  Selv om testosteron ikke øker risikoen for å utvikle prostatakreft, kan det påvirke progresjonen av eksisterende prostatakreft, særlig etter testosteronhemmende behandling.
• Søvnproblemer: Lavt testosteron er forbundet med forstyrret søvn og økt risiko for søvnapné, som igjen kan forverre tretthet og hjerte- og karrisiko. En nyere meta-analyse bekrefter at lave testosteronnivåer henger sammen med økt forekomst av søvnapné [13].
• Kronisk betennelse: C-reaktivt protein (CRP) er en sterk markør for lavt testosteron, noe som antyder at betennelse kan være like viktig som fedme i seg selv [4–5].
• Sarkopeni og skrøpelighet: Lavt testosteron er også assosiert med muskeltap (sarkopeni) og økt skrøpelighet, noe som øker risikoen for fall og brudd hos eldre menn [5].
• Mannlig hårtap: Mannlig hårtap kan være et synlig tegn på hormonell ubalanse relatert til testosteron, og kan reflektere endringer i androgenaktivitet eller forstyrrelser som påvirker hårvekst [8].

Diagnostisering av lavt testosteron: ADAM-testen og omfattende vurdering

Diagnostisering av mannlig hypogonadisme krever en helhetlig tilnærming, som begynner med å gjenkjenne vanlige symptomer og vurdere relevant sykehistorie [11]. Det er viktig å skille mellom klassisk hypogonadisme – organisk, irreversibel og ofte behandlingskrevende livet ut – og pseudo-hypogonadisme ved fedme, også kalt Male Obesity-related Secondary Hypogonadism (MOSH), som er reversibel [3].

Et viktig steg er å måle testosteronnivået gjennom blodprøver, helst utført om morgenen når nivåene vanligvis er høyest på grunn av døgnvariasjonen i testosteronsekresjonen. Disse blodprøvene hjelper til med å fastslå hvor mye testosteron kroppen produserer, og gir innsikt i om kroppens biosyntese og regulering av testosteron fungerer som den skal.

Blodprøvene kan noen ganger inkludere:

• Total testosteron (TT/Total T): Måler den totale mengden testosteron i blodet.
• Sex Hormone-Binding Globulin (SHBG): Et protein som binder testosteron og påvirker dets tilgjengelighet. Fritt testosteron bør vurderes når SHBG-nivåene er endret, slik som ofte er tilfelle ved fedme og diabetes, for å unngå feiltolkning [16].
• Fritt testosteron (fT/Free T): Måler mengden testosteron som ikke er bundet til proteiner, og som er lett tilgjengelig for kroppens bruk.
• Luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH): Hormoner som regulerer testosteronproduksjonen i testiklene.
• Prolaktin (PRL): Et hormon som kan påvirke testosteronnivåene hvis det er forhøyet.
• Østradiol (E2): Måler mengden østrogen som er til stede.
• Albumin (Alb): Måles for å beregne riktig nivå når bioaktivt testosteron vurderes.

Det er viktig å ta hensyn til at normale testosteronnivåer kan avta med alderen, og derfor er det nødvendig å sammenligne med passende referanseintervaller [25].

Hos Yazen tilbyr vi ADAM-testen (Androgen Deficiency in Aging Males) som et første screeningsverktøy for raskt å identifisere mulig testosteronmangel [27]. Dette enkle spørreskjemaet vurderer vanlige symptomer forbundet med lavt testosteron. Dersom ADAM-testen indikerer en mangel, gjennomfører vi videre tester for å bekrefte diagnosen.

Behandling av lavt testosteron: en helhetlig tilnærming

Behandling av lavt testosteron, også kjent som hypogonadisme, krever en flerfasettert tilnærming som tilpasses den enkeltes behov [15]. Alternativene inkluderer:

• Livsstilsendringer: Innføring av et balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig søvn og teknikker for stressmestring [18]. Et kosthold rikt på naturlige matvarer, magre proteiner og sunne fettstoffer kan bidra til optimale hormonnivåer. Regelmessig fysisk aktivitet, særlig styrketrening, kan øke muskelmassen og forbedre testosteronproduksjonen [32].
• Vektreduksjon: Å gå ned i vekt, spesielt ved å redusere visceralt fett, kan forbedre testosteronnivået. Strategier som kaloribegrensning, porsjonskontroll, bevisst spising og strukturerte vektreduksjonsprogrammer kan bidra til vektkontroll. Langvarig vektnedgang normaliserer også kjønns-hormonprofiler [19–20]. Behandling av fedme er en sentral strategi for å gjenopprette hormonbalansen.‍
• Målrettet vektkontroll med farmakologiske intervensjoner: Nye medisiner som GLP-1-agonister fremmer vektnedgang og forbedrer den metabolske helsen, med positive effekter på testosteronnivåene [3]. Disse medisinene kan imidlertid føre til tap av muskelmasse, noe som kan motvirkes ved å forbedre testosteronnivået [15].
• Anti-inflammatoriske strategier: Ettersom betennelse er en betydelig medvirkende faktor, bør behandlingen også fokusere på å redusere systemisk inflammasjon [6–7].
• Tiltak for livsstil og følgesykdommer: Å slutte å røyke, redusere alkoholforbruket, øke fysisk aktivitet og håndtere kroniske sykdommer støtter bedring og hormonell balanse [7,15].
• Testosteronerstatningsterapi (TRT): TRT har en rolle hos nøye utvalgte pasienter med bekreftet hypogonadisme, men det er ikke en erstatning for behandling av fedme og metabolsk dysfunksjon. Vektreduksjon gir vanligvis like gode eller bedre resultater enn TRT [2–3,19–20], men behandlingen kan vurderes ved MOSH dersom symptomene vedvarer etter livsstilsendringer og vekttiltak [3]. Testosteronbehandling kan vurderes for menn med vedvarende symptomer, og kan forbedre seksuell funksjon hos menn med lave testosteronnivåer. Det er viktig å skille mellom medisinsk overvåket testosteronbehandling og misbruk av anabole steroider, som kan medføre alvorlige helserisikoer.

Testosteronerstatningsterapi (TRT): å balansere fordeler og risikoer

Når det er medisinsk indikert, kan testosteronerstatningsterapi (TRT) forbedre muskelmasse og styrke, redusere fett, forbedre kroppssammensetning, øke sexlyst, ereksjonsevne og seksuell tilfredshet, samt forbedre humør, energi, vitalitet, bentetthet og generell livskvalitet [11–13,21–22].

Når man vurderer TRT, er det imidlertid viktig å veie de potensielle fordelene opp mot risikoene. Disse kan omfatte forstørret prostata (som kan gi vannlatingsproblemer), blodpropper i vener eller lunger, akne, søvnapné, erytrocytose (for mange røde blodlegemer), testikkelatrofi (krymping av testiklene) og infertilitet [10,13,16]. For høye testosteronnivåer – enten fra overbehandling eller andre årsaker – kan føre til bivirkninger som akne, infertilitet og hjerte- og karsykdommer.

Særlig forsiktighet bør utvises hos menn med ubehandlet alvorlig obstruktiv søvnapné, ukontrollert hjertesvikt eller de som ønsker å få barn [16]. TRT finnes i flere former, inkludert geler, injeksjoner og plaster [17,33].

Beslutningen om å starte TRT bør tas i samarbeid med helsepersonell og tilpasses den enkeltes situasjon og mål [23]. Regelmessig oppfølging er nødvendig for å sikre behandlingens effektivitet og sikkerhet, inkludert blodprøver for å kontrollere testosteronnivå, antall røde blodceller og prostata-spesifikt antigen (PSA) [35].

En helhetlig tilnærming til menns helse

Testosteron spiller en avgjørende rolle i menns helse og vitalitet. Å forstå sammenhengen mellom livsstilsfaktorer som fedme og hormonbalanse er viktig for å gi menn verktøy til å ta ansvar for egen helse. Å opprettholde sunne nivåer av mannlige kjønnshormoner er avgjørende for generelt velvære, siden disse hormonene påvirker mange aspekter av helsen.

Heldigvis er MOSH, lave testosteronnivåer hos menn med overvekt eller fedme, ofte reversibelt, og vektnedgang er en effektiv måte å forbedre testosteronnivåer og generell helse på [9]. En rekke strategier kan bidra til vektkontroll og fremme en sunnere hormonell profil. Presisjonsmedisin kan i fremtiden gjøre det mulig å tilby individuelt tilpassede behandlinger som integrerer genetiske, metabolske og hormonelle profiler [3].

Hos Yazen forstår vi det komplekse forholdet mellom fedme og lavt testosteron (hypogonadisme) og tilbyr en helhetlig tilnærming til menns helse. Vi adresserer de underliggende årsakene og tilbyr integrert behandling. Vi ser hele bildet og tilbyr et omfattende behandlingsprogram som kombinerer farmakologiske intervensjoner med livsstilsendringer og TRT der det er relevant og nødvendig, for å tilby individuelt tilpasset, kunnskapsbasert behandling.

Våre personlige behandlingsplaner inkluderer grundig vurdering, blant annet ADAM-testen og hormonanalyser, for å stille en presis diagnose av testosteronmangel. Ved å kombinere medisinske tiltak, livsstilsendringer og langsiktig støtte gjennom vår sikre og brukervennlige app, gir Yazen menn mulighet til å gjenvinne helsen og forbedre livskvaliteten.

I vår sikre, lett tilgjengelige app står et helt team av fedmeeksperter klare til å hjelpe menn med å opprettholde optimal helse – døgnet rundt.

Hvis du er bekymret for mulig testosteronmangel, bør du ta kontakt med helsepersonell.
‍

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er oversatt ved hjelp av KI. Den originale engelske versjonen er hovedversjonen. Ved tvil gjelder den engelske formuleringen.

‍